Jeg takler ikke kjærligheten. Jeg må bare si at den ikke er noe for meg.. Det er slutt, for godt..Og det gjør så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!! Det smerter i brystet..jeg får ikke følelsen bort..Jeg gråter om kvelden, og er deprimert om dagen. Jeg tenker på han hele tiden. Besatt på tanken av han nå som det ikke er noe mer. Det gjør så forbanna vondt i hele meg..I hjertet.Disse følelsene holder på å ta livet av meg.. Hver gang jeg sjekker mobilen og ikke finner en melding fra han,gjør det enda mere vondt. Jeg vet han ikke vil sende noe, men jeg sjekker annhvert sekund, bare i tilfelle han bestemte seg for å sende. Jeg har vært gjennom kjærlighetssorg før, det tok meg et halvt år å komme meg gjennom det. Hvor lenge vil det ta denne gangen? Hvorfor har jeg ikke lært?? Jeg ba meg holde meg unna gutter sist, hvorfor klarer jeg det ikke? Er det urealistisk av meg å si at jeg ikke VIL oppleve kjærlighet igjen?. For jeg vil det virkelig ikke lenger. Jeg vet at nedturen med et brukket hjerte vil komme, og det er så jævlig vondt, jeg klarer ikke oppleve flere slike gjennom livet. Er det flere som har det som meg? Hva er deres taktikk? Prøver dere på nytt for hver gang dere møter en ny fyr/dame..eller lar dere det aldri gå så langt med noen for å beskytte dere selv?
