Jeg må innrømme at jeg er forelsket, skikkelig forelsket.Og joda det er herlig. Bare tanken på han får meg til å sveve..Når han sier noe søtt eller fint til meg bruser det i meg. Bare tanken på at han er nær meg eller kysser meg får det til å virke som jeg har en sommerfuglfarm i magen. Han har på mystisk vist sneket og sjarmert seg vei inn i systemet mitt, og angrepet alle deler av meg.Jeg er blitt lammet..Borte er all selvstendig tankegang og kontroll. Han er alt jeg vil se..Ingen andre gutter betyr noe..Ingen kan sammenligne seg..Jeg bryr meg liksom ikke om andre. Jeg kjenner at jeg er skikkelig glad i han..Jeg kjenner at følelsene har tatt all kontroll over meg. Jeg får ikke gjort noe fornuftig lenger..Jeg bare går og smiler og tenker på han. Så deilig det er å føle det slik, men også så frustrerende..Jeg fungerer ikke lenger optimalt som enkeltindivid..Jeg lever bare når han er der!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar