Jeg lar meg sjelden irritere og bli sint. Jeg ser på sinne/aggresjon som en menneskelig svakhet. Man mister kontrollen over seg selv og lar følelsene styre, man skriker og kjefter, sier ting man ikke burde sagt og lager ubehagelig stemning for seg selv og andre. Man kan såklart forstå sinne.Man føler seg urettferdig behandlet, sviktet, noen provoserer deg osv. osv. Men i mine øyne er de sterkeste menneskene de som ikke lar seg bli provosert. De som klarer å beholde kontrollen, som vet at det ikke kommer noe godt ut av et sinneutbrudd,som klarer å løse problemene på andre måter, og som tenker litt lenger enn sin egen nesetipp. De som vet at livet er for kort til å krangle, at man bør ta problemene ved rota, og være villig til å ofre litt av sin stolthhet for freden og lykken.
Jeg kommer fra en familie med mye negativitet og aggresjon, og jeg har forstått at slik vil ikke jeg være.Jeg har fått krangling så langt oppi vrangstrupen at jeg blir uvel av å høre om og se krangler.Alle mennesker burde lære seg å vise uenighet uten å bli usaklige eller miste besinnelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar