
Tittet innom Edb's blogg, og leste innlegget om mannen som sexvesen. Synes dette bilde av mannens hjerne var ganske så morsomt :D
Glad, trist, glad, trist, glad,trist...Sånn fungerer kjærligheten. Vel ihvertfall for meg. Ronan Keating sang "Life is a rollercoaster" , men det beskriver jammen kjærligheten godt også! Jeg har lovet meg selv å ikke tillate andre å være med på å bestemme hvordan jeg skal føle meg. Men det er jammen ikke lett. Har jo vært frustert pga. denne sjarmøren min , men nå sender han meg en så koselig mail at det traff meg rett i hjerterota.
Here I go again ..
Hvorfor gjør "kjærlighet" deg så dum? Hvordan er det mulig å gå i fella..gang etter gang etter gang? Og gjøre de nøyaktige samme feilene fordi man tror på kjærligheten? Når man får det samme slaget i trynet? Ved alle andre områder i livet tar man lærdom av sine feil..Unntatt i kjærligheten. Der vender man det andre kinnet til..Igjen og igjen og igjen..Selv når man ikke har noe kinn igjen å vende og har alt å tape. Og man taper..Det er tragisk!
Den er urealistisk, svevende..
Hvorfor undertrykker man seg for kjærlighetens skyld? Hvorfor?? Kjærligheten er ikke logisk..Og det forvirrer min svært logiske hjerne. Kjærligheten er bullshit..den er oppskrytt, den er innbilte tanker..Og den forvirrer..
Gi meg et sekund okei? Eller litt lenger. Jeg trenger bare litt tid for meg selv. Må bare få noe ut av systemet. Må bare gjøre noe annet enn å sitte her og late som allting er bra. Må bare storme mot toalettet.. Vil jo ikke at noen skal se meg..3-2-1.. lukker døra..
Vræææl, skrik .. hyl! snufs..Faen ta..snufs..den jævla idioten! Snufs snufs... Men..*hulk* han er ingen idiot, det er jeg som er idioten..snufs..hva har jeg gjort? *hulk* Ååååhhhh..vræl.. Tårene bare renner..maskaren svir i øyene.snufs Vannfast maskara var det jeg skulle huske å kjøpe i butikken på onsdag*snufs* Men det spiller ingen rolle nå *snufs* Jeg trodde nesten at jeg elsket han! *snufs* *hulk* Elsket han? *snufs* hvordan kunne jeg være så dum å føle det? jeg var jo ikke sammen med han*snufs* Jeg kan jo ikke noe for hva jeg føler da mongohjerne!!snufs... og mongohjerte som følte det! *snufs* hulk* Jeg vet jo ikke om jeg elsket han, men jeg likte han godt da..*snufs* veldig godt..*snufs* Åååhhh..*hulk* hyl* Hvorfor skal jeg sitte her inne og sippe som håpløse hunkjønn har gjort i masser av år? Er ikke den kvoten på langt nær brukt opp? Kvoten på å sitte og sippe over menn, som svikter og som forvirrer?? *sukk*.. faen ass!
Men han var jo HAN ..*snufs* med stor H! Han jeg ville ha! *Hulk..hyl..* Han var ikke som de andre..han var den beste *snufs* snufs* den eneste * Snuuufs*
Snufs..hyl..vræææl.. *tonnevis med toalettpapir*
Hvorfor??? hvorfor?? *snufs*..hvorfor forlater han meg? hvorfor en annen? *snufs* Han har jo ikke forlatt meg enda, men en langsom død er verre enn en rask *snufs* Kjære! kjære! Bli hos meg!! *snufs* snufs* Ikke si at det er sant??værsåsnill!! *hulk* Si at alt er en drøm..si at jeg er på villspor *snufs* Vær så snill ..si at jeg overreagerer, og tror det verste..*snufs* og at vi vil le av dette senere? *vræl* Jeg vet at mange jenter vil ha deg, og at det er mange flotte jenter der ute..*snuuufs* men ingen vil ha deg så mye som meg!! snufs snufs.. **
"Kassie..er alt bra der inne?" Tørker øynene godt med papir. "Joda, går bra..kommer straks!"
Godt å lette litt på det trykket..
Herregud at jeg ikke har skjønt det før? Han må ha funnet en annen! Det må forklare vår tamme gjenforening, og hans raske avskjed. Hans frustrasjon over det han trodde var min dalende interesse har ført han rett i armene på en annen!! Auch..Tanken smerter. Men jo mer jeg tenker på det, jo mer logikk finner jeg i ting som har blitt sagt og gjort den siste tiden. Au igjen, tanken gjør meg litt uvel.Det er jo ikke helt sikkert, men jeg har en sånn magefølelse, eller intuisjon som er ganske sterk.
Og hvorfor ikke? Han er jo en sjarmør av dimensjoner! Derav kallenavnet sjarmøren ..(som jeg kaller han her på bloggen) Dessuten er han er attraktiv til tusen! Det ville faktisk overraske mer om han ikke hadde truffet noen..
Selv om det i mitt "drømmeland" er bare meg og han.. *sukk*
Så skulle det skje. Gjenforeningen mellom meg og den kjære sjarmøren min. Men det ble ikke slik som på bildet , og det ble hverken snørr eller tårer. Og det ble aldeles ikke slik jeg hadde forestilt meg. Tvert imot- det ble veldig rart! Nesten litt sånn..hvem var du igjen? Hva snakket vi om sist? Hva hadde vi til felles? Hva er det disse 2 månedene har gjort med oss?? Det er da ikke så lenge. Eller er det?
Det sies at tiden leger alle sår, men ødelegger den også ting som var? Det må være helt klart. Tiden er den store synderen her. Tiden..i form av dager vi ikke har sett hverandre, har skapt en kløft. Den har skapt litt frustrasjon hos meg om han har møtt noen andre, og litt frustrasjon hos han om at jeg har mistet interessen? Med andre ord tiden har bygget opp litt negativ baggasje som vi begge tar med oss til gjenforeningen.
Det ble ikke som sist, og han måtte gå tidlig..
Jeg mer frustrert enn noen gang, og kanskje han også fordi han synes jeg oppførte meg rart.
*Sukk*
Hun oppfattet han som et offerlam
ville lokke ham og hans indre fram
Gå helt ned i hans DNA-program
og fjerne alt hans mudderslam
Men hun følte seg plutselig klam
av å grave så dypt i en søledam
(Fritt etter diktess av dag evjenth)
(I anledning 1 årsdagen siden du dumpet meg)
Min kjære eks, da du dumpet meg
Var det du som var lettet og jeg som var lei
Jeg var knust og forbannet
Jeg gråt og gråt
Overalt hvor jeg lette, jeg fant ikke håp
Jeg klarte ikke å hate deg
Selv om det synes som den letteste vei
til å komme meg fullt og helt over deg
Du var ingen drittsekk , det var problemet
Så hvorfor skulle jeg bare glemme?
Tiden gikk og vi brøt kontakten
Og jeg hadde totalt mistet makten
Over følelser og tanker, tårer og glede
Mitt sinn var tungsindig, jeg var svært langt nede
Du var jo perfekt og jeg elsket deg.
Så hvorfor skulle du dra fra meg?
Jeg ville jo ha deg tilbake i livet
Du hørte jo til, der ved min side
En sen vakker vår-kveld var da jeg så det
Tanken som endelig fikk deg ut av hodet
Jeg klarte å finne feilen ved deg
Og feilen din var at du dumpet meg!
Jeg vet at er en super kar
Som har alt det supre karer har
Men har du ingen tro på meg
Kan jeg umulig trenge deg
Jeg respekterte deg fullt og helt
Som menneske er det din fulle rett
Å gjøre de valg som er best for deg
Selv om det var å forlate meg
Med denne forståelsen og respekten
Kom jeg meg endelig over knekken
Ikke et vondt ord kommer ut av meg
Når samtaleemne handler om deg
Igjen har jeg nå bare gode minner
Fra glade dager med solen som skinner
Jeg forvandlet perioden med isolasjon
Til tanker om deg som en inspirasjon!
-Kassie