Så skulle det skje. Gjenforeningen mellom meg og den kjære sjarmøren min. Men det ble ikke slik som på bildet , og det ble hverken snørr eller tårer. Og det ble aldeles ikke slik jeg hadde forestilt meg. Tvert imot- det ble veldig rart! Nesten litt sånn..hvem var du igjen? Hva snakket vi om sist? Hva hadde vi til felles? Hva er det disse 2 månedene har gjort med oss?? Det er da ikke så lenge. Eller er det?
Det sies at tiden leger alle sår, men ødelegger den også ting som var? Det må være helt klart. Tiden er den store synderen her. Tiden..i form av dager vi ikke har sett hverandre, har skapt en kløft. Den har skapt litt frustrasjon hos meg om han har møtt noen andre, og litt frustrasjon hos han om at jeg har mistet interessen? Med andre ord tiden har bygget opp litt negativ baggasje som vi begge tar med oss til gjenforeningen.
Det ble ikke som sist, og han måtte gå tidlig..
Jeg mer frustrert enn noen gang, og kanskje han også fordi han synes jeg oppførte meg rart.
*Sukk*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar