Synes det er flere og flere innlegg her på bloggen fra tenåringsjenter med spiseforrstyrrelser. Og jeg synes utviklingen er skremmende! Ikke misforstå, jeg er ikke imot dere som skriver her. Tvert imot, forstår jeg dere bedre enn de aller fleste. Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser, og vet nøyaktig hva det går ut på. Men siden jeg har lagt det bak meg for lenge siden , og forstår at jeg var syk og tenkte feil, synes jeg det er trist at andre skal slite med det nå!
Men jeg vet at uansett hva jeg sier til dere, vil dere ikke høre. Dere (tror) dere vet best, og ingen skal fortelle dere noe annet. Det er trist men akkurat sånn var jeg også! Jeg kastet bort mange flotte ungdomsår , tid og krefter jeg kunne brukt på andre ting. Så aller helst skulle jeg ikke hatt dette på "cv'en" min i det hele tatt
Men skjedd er skjedd og spist er spist (bokstavelig talt)
Hvis jeg kan gi dere et godt råd, så er det å jobbe med selvtilliten! Det var det som fikk meg ut av sirkuset. Jeg var en usikker person, selv om jeg trodde jeg ikke var det. Uansett om du må gå igjennom hele sirkuset og få deg en lærepenge "the hard way" som meg, eller du skjønner at du må stoppe i tide, så vil du uansett lære noe av det som skjer, og du kan ta det med deg videre i livet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar