Hvorfor gjør "kjærlighet" deg så dum? Hvordan er det mulig å gå i fella..gang etter gang etter gang? Og gjøre de nøyaktige samme feilene fordi man tror på kjærligheten? Når man får det samme slaget i trynet? Ved alle andre områder i livet tar man lærdom av sine feil..Unntatt i kjærligheten. Der vender man det andre kinnet til..Igjen og igjen og igjen..Selv når man ikke har noe kinn igjen å vende og har alt å tape. Og man taper..Det er tragisk!
Den er urealistisk, svevende..
Hvorfor undertrykker man seg for kjærlighetens skyld? Hvorfor?? Kjærligheten er ikke logisk..Og det forvirrer min svært logiske hjerne. Kjærligheten er bullshit..den er oppskrytt, den er innbilte tanker..Og den forvirrer..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar