Bekjennelser

 Jeg har noen ting som plager meg, som tar nattesøvnen fra meg som jeg gjerne vil dele. Jeg lever i et "helvete" for tiden.  Jeg sover ikke godt om natten, jeg har det ikke godt om dagen.Jeg orker ikke se meg i speilet. jeg orker ikke face meg og det jeg driver med!

Og oppi denne personlige krisen, må jeg såre menneskene rundt meg, som bryr seg om meg,og tenker på meg, fordi jeg ikke orker dem akkurat nå! De krever sitt, og ja de betyr så mye for meg! Men hvordan kan jeg være i stand til å gi dem noe??Når jeg ikke er i stand til å takle eller gi noe til meg selv akkurat nå??

Verdens vakreste fyr på alle måter (kaller han sjarmøren) er visst klar for å ta et nytt step med meg! Og jeg vil virkelig virkelig ha han! ..Men det passer bare så forferdelig dårlig akkurat nå! Jeg setter pris på at han liker meg, men jeg klarer ikkeleve med meg selv sånn jeg har det nå, og da vil ihvertfall ikke han være i stand til det heller!

Og dere kan jo tenke dere selv hvordan det vil gå når jeg fra før har ting jeg sliter med, og så må sette vennskap på prøve, pluss gi avkall på verdens beste fyr...

Men hva kan jeg gjøre??? Jeg har kommet meg inn i dette avlukket på egen hånd og bør være i stand til å komme meg ut på egen hånd!

Men akkurat nå er jeg motløs, rådløs og får ikke sove..

Jeg har vondt i magen, er sint på meg selv, skuffet over meg selv, og ulykkelig forelsket i en fyr jeg ikke kan få!

Men mest av alt er jeg sint på meg selv..På at jeg ikke lever slik jeg kunne ønske jeg levde, og gjør de tingene jeg virkelig vil gjøre.. På at jeg ikke setter pris på de tingene jeg har, men kun sutrer og syter..

Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor slekt, venner og ikke minst min kjære kjære sjarmør. Herregud du skulle visst hvor vondt det er for meg å tenke på at jeg må såre deg! Du er det første jeg tenker på når jeg står opp, og det siste jeg tenker på før jeg legger meg, og ellers befinner du deg der stort sett hele tiden. Og jeg må fortelle deg det snart, vet bare ikke hvordan og når! Og jeg orker ikke tanken på hvordan du vil reagere.. Men det vil ikke bli noe koselig syn uansett!

Unnskyld for at jeg kommer til å såre deg! Unnskyld for at jeg traff deg! Unnskyld for at jeg har gitt deg falske forhåpninger! Unnskyld for at jeg liker deg! Unnskyld for at jeg ikke er den jenta du drømmer om at jeg er!

Unnskyld Gud og verden for at jeg fucker opp meg selv, når jeg har fått et så bra utgangspunkt! Unnskyld for at jeg ikke kjemper for det gode! Unnskyld for at jeg er så egoistisk! Unnskyld for at jeg ikke er en person til etterfølgelse akkurat nå!

Unnskyld til venner og tidligere venner for at jeg er en så dårlig venn! Unnskyld bestemor for at jeg er så korttenkt at jeg aldri besøker deg!Unnskyld mamma og pappa for at jeg ikke lever opp til den datteren dere ønsket dere hadde! Unnskyld kjære søster for at jeg ikke er det forbildet som jeg burde vært!

Unnskyld kjære bloggere, for at jeg syter og klager så mye for tiden, og for at jeg stjal av deres tid med dette innlegget!

Kjærligheten..så vakker!

"Jeg har ingenting, men jeg har alt når jeg har deg!"

Hvorfor meg?

Kjære nydelige skapning! Jeg skjønner ikke hva du vil med meg? Du er så nydelig, på alle måter! Du har den fineste personligheten. Så omtenksom, så åpen, så god, så snill, så trofast, så vis, så givende, så positiv, så modig, så villig.. Du er samtidig et nydelig menneske.Jeg beundrer alt ved deg! Hva vil du med meg?

Den voldsomme frykten

Jeg sliter med en frykt tror jeg. En frykt for det ukjente. Jeg vet det er vanlig for mennesker å frykte nye ting! Det er nedlagt i genene våre, for å redde livet vårt. Men tror jeg har en sterkere frykt enn andre på det området. Jeg er redd for å se realiteten i øyene noen ganger. Prøver å flykte fra den,og gjemme meg.Jeg er redd for fremtiden og hva den vil bringe. Jeg er redd for å mislykkes..

Frykten blir sterk noen ganger og da stikker jeg hodet ned i sanden for en stund til jeg føler meg bedre. Utrolig tåpelig! Og jeg vil selvfølgelig ikke ha det sånn :-(

Jeg skammer meg for det, og noen ganger skammer jeg meg over å være meg. Men jeg er overhodet ikke en hjelpeløs stakkar. Jeg er ansvarlig for alt jeg gjør, så jeg er også ansvarlig for å rydde opp i problemer som dette. Bare synd jeg ikke fikk satt ordentlig ord på det før nå! Når man åpner seg på denne måten er det utrolig hvor mye som kommer ut. Og det er så DEILIG!Så utrolig deilig. Samtidig som det er litt sårt og trist.. Og det dukker opp ting man egentlig går rundt og tenker på, men som man ikke SER før man kan se på selv objektivt, som gjennom denne teksten!

Så hva kan jeg gjøre?  Kanskje kan jeg skrive ut frykten hver gang den kommer? Jeg kjenner jo en lettelse ved å skrive ut tanker og følelser, og kanskje det da går opp for meg hva det EGENTLIGE problemet  frykten/de negative følelsene er og det vil da bli lettere for meg å finne en løsning? "Face the fears" er et uttrykk jeg har hørt. Og det er nok noe i det. Først ved å møte frykten kan man overvinne den?Det høres ihvertfall mye bedre ut enn å stikke hodet i sanden. Så jeg er villig til å gjøre et forsøk!

Tiden er min

Tok halve dagen fri fra jobben for å gjøre ferdig dette selv-prosjektet. Så her er jeg og nå går jeg igang.Resten av dagen er satt av til dette. Så nå gjenstår det å se om jeg har selvdisiplin nok til å kjøre løpet ut!

En spesiell periode

Befinner meg akkurat nå i en litt spesiell periode i livet mitt. Dere som tilfeldigvis dumper innom bloggen min har nok skjønt det. Holder på med en slags innvendig oppvask, lete litt i dypet av meg selv for å finne ut hvilken vei jeg skal velge videre i livet mitt.Og for å få frem fortrengte følelser som gnager på meg. Bruker bloggen til å skrive ned ting som dukker opp underveis.La dere inspirere, eller bare tro at jeg er gæren ;)

Når ting ikke går som man vil!

Når man har en plan i hodet og ting ikke går akkurat slik, er det lett å bli forbannet! Skikkelig forbannet.. Man hadde sett det for seg det på sin måte, og når det da dukker opp noe,som legger seg i veien, som gjør at det ikke vil bli like smertefritt å komme seg dit man hadde tenkt seg, så er det irriterende. Fryktelig! Men hvordan man takler det er opp til hver enkelt. Man kan la seg irritere, eller godta at det er det og gjøre det beste ut av det. 

6. Blogg= terapi for sjelen

Man kan bruke bloggen til mye rart. Jeg for min del bruker den som terapi for tanker og følelser.Og bloggingen har nok en sånn funksjon for de aller fleste her. Et sted man kan styrke egoet sitt, bekrefte hvem man er, eller bli mer kjent med seg selv. Samtidig som andre kan lese det!

Å møte følelsene!

Jeg tror det er utrolig viktig at man møter alle følelsene sine! Uansett om de er gode eller dårlige. Spesielt de mindre gode følelsene vi har lett for å fortrenge eller drukne i andre ting. De forsvinner jo ikke, blir bare liggenede å murre i dypet av sjelen! Jeg tror det er viktig å holde et godt objektivt blikk på seg selv, som vi er veldig flinke med på andre men bare ikke på oss selv. Å se oss utenfra og spørre oss: Hvorfor tenkte jeg det nå? Hvorfor har jeg dårlige følelser knyttet til akkurat dette? Skal jeg ta det som et tegn på at dette er noe jeg ikke burde gjøre?

Jeg tror at det å møte følelsene er en fin vei til selvinnsikt. Å kjenne hva vi føler og finne ut hvorfor. Og å få det ut! Skrike når vi er sinte, gråte når vi er triste.Banne høyt når vi er forbanna...Man trenger ikke skjule det inni seg, og tenke man ikke skal plage andre med sine problemer,som mange har lett for å tenke! Sier ikke man skal skape bråk. Men ta litt hensyn til deg selv også. Du skal ikke behøve å gå rundt og lide i stillhet!

Det viktigste av alt er å finne ut hvor de negative følelsene kommer fra. Finner du ut det, kan du ta problemet ved roten så du slipper å gå rundt og lide. Og måten du finner ut det på er å slippe følelsene ut, møte dem og kjenne på dem!

Indre konflikter

Det er stille der inne nå. For et øyeblikk. Men det er synlig på meg hva som foregår, føler meg merket av det. Jeg kjenner hvordan det tar på, sliter og drar i kropp og sjel. Disse indre konfliktene, og ubearbeidede følelsene. Som plutselig bare kommer når jeg minst forventer og orker det. Og som jeg ikke orker møte, så jeg skyver dem bare lenger og lenger bak der.Og lar de vokse fordi jeg er redd, Så JÆVLIG REDD for å møte de! Gjør alt for å unngå de! Men når de kommer tilbake, for det vet jeg de vil. Så skal jeg være kvinne nok til å face de..Uansett hva som måtte skje!

Bekjennelser til en venninne

For det første vil jeg beklage for at jeg har vært en så dårlig venninne som jeg har. Og for at ting har blitt som de har blitt mellom oss. Man er to om å holde et vennskap gående, men jeg tar på meg min del av skylden. Vi var som salt og pepper. Men vi skle fra hverandre. Vi utviklet oss i hver vår retning. Til slutt så jeg ikke nytten med deg mer.Vi var så forskjellige. Jeg droppet deg "i hodet". Vi hadde fra før veldig liten kontakt. Nå var du omtrent "dø" i mine øyne. Begynnelsen på døden skjedde da du fikk type. Dere var uadskillelige. Du meldte deg ut fra alt annet.Hørte sjelden fra deg. Men jeg kunne også tatt kontakt. Det skjedde ikke, og døden var mer eller mindre et faktum.Med unntak av en bursdagsmelding en gang i året! Hva skjedde egentlig? Jeg trodde vennskap var sterkere enn kjærlighet? 

Men kjærligheten rår. Og vi suger til å opprettholde vennskap.Ihvertfall jeg. Jeg kan ikke snakke for deg, jeg må snakke for meg selv! Og jeg sugde! Hvis jeg visste dengang det jeg vet nå..tenker jeg. Da skulle det aldri ha blitt slik. Da skulle jeg satt pris på det vi hadde og tatt bedre vare på det.Men det er en kjensgjerning at man ikke vet hva man har før man mister det. Det har skjedd meg så ofte...Kjærester,muligheter, utseeendet, venner. Jeg har lært "the hard way". Men jeg har ihvertfall lært!

Jeg har vært så dum! Jeg har vært egoistisk.. Jeg har vært sjalu. Jeg har visst så lite hva ting dreier seg om! Det er både herlig og deprimerende å bli eldre. Man ser sine feil så tydelig. Men samtidig vet man hvordan man skal unngå dem i fremtiden.

Vet du at jeg er glad i deg? Herregud, vi har så mange minner, så mye morro å se tilbake på. Selv om vi ikke er erteris og har alle de samme meningene den gangen som nå.Selv om vi ikke har alle de samme verdiene.

Jeg tror vi trenger hverandre. Jeg vet ihvertfall at jeg har savnet deg!Hvis det er noe jeg har skjønt oppe i alle fadesene mine, så er det at venner kan man aldri få for mange av! Og spesielt ikke venner som deg!

Jeg hørte det var slutt med typen din. Og jeg ser en gyllen mulighet til å starte på nytt.Til å legge pausen bak oss.Du trenger nok en skulder å gråte på. Og jeg stiller gjerne opp for deg! Vi kan mimre tilbake, le, småskravle om alt og ingenting. Se en film.Trene.Ta en kaffe.Dra ut på byen.Drikke oss kanon.. Gjøre sprø ting. Reise! Synge av full hals.Dagdrømme slik vi pleide..Vi stortrives jo alltid i hverandres selskap.

Så hva sier du?:-)

Alene?

Men fy skamme seg Kassie..kan ikke sitte der inne i din grå boble og deppe! Du har da aldeles ingenting å deppe over i det store perspektivet! Opp og hopp..sier samvittighetes stemme i meg. Og den har rett. Selv om han såret meg. Og hun såret meg enda mer! De fikk meg begge til å føle meg dårlig. Som et ikke-menneske. Men de kan ikke såre meg mer. Jeg vet jeg har masse å bidra med. Når sånt skjer har man lett for å glemme det.

Tøffe tider

Først sier min kjære soulmate av en venninne at det er best vi kutter kontakten. Så spør fyren jeg har holdt på med i noen måneder om jeg vil bli sur hvis det skjer noe mellom han og en venninne av meg? Eeehhhhh..neida, det går så fint så :S Er det det han forventer å høre?  Fy faen for en dust..

Livet går ikke akkurat på skinner om dagen. Men jeg skal finne styrke til å bevege meg videre..

Blodig lek

Han skulle bare leke Fart ga ham et "kick" og en følelse av frihet han ellers ikke fikk. Han pleide ofte gleden over det å se hvor raskt han kunne kjøre  nye biler med. Moren hans var oppgitt kjæresten var redd han ba dem slutte å tenke over hva som kunne skjedd. En kveld da han var ute gikk det ganske galt front mot front i en tunnel blodsøl overalt. Han skjønte aldri hvordan han var da ikke vill!? men han forsto at et sekund var alt som skulle til.

En verden i verden

Du skal ikke ville det hele. Du er kun en enkelt del Du eier en verden i verden Den skal du gjøre hel (Piet Hein)

Kjære bimbo

Jeg lurer på hvordan det er å være deg. Jeg lurer på hva du tenker. Jeg lurer på hva du vil. Jeg lurer på hvorfor du ønsker å være slik du er. Jeg lurer på hvorfor utseendet betyr så mye for deg. Og om du sliter med mindreverdighetskomplekser. Tror du at å være pen er det eneste måten man kommer seg frem på i verden? Tror du at å være pen er det eneste kvaliteten man trenger som kvinne? Tenk om du hadde brukt all den tiden du bruker på utseendet ditt på andre ting? Hvor kunne du ha vært da?

I nattens mulm og mørke..

..sitter det en kvinne, i svakt lys av skrivebordslampen og skimter ut i natten og funderer over livets små og store spørsmål.Slik hun pleier på denne tiden av døgnet. Det er noe "magisk" over denne tiden tenker hun.Som om en helt ny verden åpner seg når dagen har tatt sløret på.Som et nytt univers hun kan utforske. Et ukjent , enormt og litt ensomt univers  som overlater det meste av arbeidet til fantasien og tankene, mulighetene og drømmene, håpet og livsgleden. Nettopp fordi det er sånn hun velger å se det! Hun kunne likegjerne sett på det som dødt, og ikke eksisterende og sukket oppgitt over at enda en dag var over. Men hun valgte å være åpen for et møte med det, og universet ga henne noe tilbake.

5. Kassandras kosmos = Usensurert

Jeg lover herved å blottlegge meg. Ikke fysisk, men psykisk. Jeg lover å blottlegge mine følelser, tanker og meninger helt uten å pakke dem inn.Det kan bli sårbart og sterkt, sjokkerende skremmende, godt og vondt , rart, meningsfult og meningsløst på en gang. Men det skal være 100% meg! Og jeg tror både jeg og andre kan få noe tilbake av det. -Kassie

Snarveien til toppen

Hvis hverdagen er et mørkt mørkt hull.. Er det da rart at noen velger snarveier til "himmelen"? For alle vil vi vel være der. Alle vil vi lykkes og være lykkelige. Og når vi vet hvordan lykke kjennes så vil vi vel tilbake dit? Uansett hvordan veien er..  lykken er målet. Og kommer noe i veien for oss på hovedveien, må vi velge andre alternativer.. Som gjerne ikke er like lønnsomme,men som også bringer oss dit vi vil!

Bare et menneske

"Jeg ser ikke meg selv som en del av en individuel rase,land eller religion, bare som et menneske!"skriver denne mannen

4. Hvem er Kassandra?

Hvem er denne Kassandra? Den selverklærte dronningen av natten som legger ut så mange innlegg her på bloggen?

For den nyskjerrige leser som lurer på hvem jeg er, kan jeg fortelle følgende:

* Jente, kvinne, hunkjønn. Hvis det ikke allerede var forstått?:-)

* En livsnyter. Glad i livet og prøver så godt jeg kan å sette pris på hvert lille øyeblikk.

* En drømmer. Har hodet fullt av drømmer for fremtiden.

* Følsom og myk, tar ting lett til meg på godt og vondt.

* Et b-menneske,et nattedyr som først våkner til livet når stjernene skinner. 

* Trives godt i eget selskap, føler seg sjelden eller aldri ensom.

* Bryr seg over gjennomsittet om andre mennesker.
   Brenner for å hjelpe mennesker som lider slik at de kan få et bedre liv.

God natt

Sender en liten nattahilsen fra "slottet mitt" til dere bloggere i dette langstrakte lang! Må dere sove godt og våkne opp til en ny dag full av nye muligheter og gleder! God natt!

Tenner lys!

Jeg følger englemammas oppfordring og tenner lys. Men jeg vil tenne flere Jeg vil tenne et lys for den lille gutten til hennes bekjente.Du fikk ikke oppleve mye her på jorden. Hvil i fred lille venn! Så vil jeg tenne 3 lys for de pakistanske søstrene som så brutalt ble skutt og drept, her i Norge! Må deres død åpne andres øyne for den urettferdigheten som finnes i verden! Hvil i fred!

Så tenner jeg 5 lys for de 5 amishjentene: Naomi Rose, Marian, Lena, Mary Liz og Anna Mae som ble brutalt skutt ned og drept på skolen sin. Dere ble også offer for verdens ondskap. Må deres død ikke være forgjeves! Hvil i fred!



Så vil jeg tenne et lys for mannen som ble funnet i Oslofjorden, som ingen savnet eller visste identiteten på. Håper du får det bedre der du er nå! Hvil i fred!



Jeg vil også tenne et lys for Jan Werner Danielsen. Din bortgang var trist..Norge har mistet et flott talent. Hvil i fred!



Det siste lyset går til andre mennesker på jorden som har gått bort.Som ikke kommer på førstesiden av avisene.Som har blitt offer for nød og elendighet, eller som sovnet rolig inn, men som hadde så mye mer å gi her på jorden. Hvil i fred!   

Bak ryggen på dama

Min sommerflørt (vel flørt og flørt..kan vel ikke kalles det heller, men uansett) jeg omtalte han som dum og deilig.Han har nå har han fått seg dame! Noe som er vel og bra! Selv om jeg ikke kan skjønne hvem som med vettet i behold ville innlede et forhold med den gutten! Men henne om det.. Jeg er glad på hans (og hennes? :S) vegne. Men han fortsetter å sende meg *intime* meldinger, og svarer konstant aldri på når jeg spør om damen.Ta det med med ro.. Har ikke behov eller lyst til å møte denne gutten igjen, og kommer ikke til å gjøre det heller. Men synes bare synd på denne jenta, som kanskje er naiv og tror hun er alt for han!

Høstdepresjonen..

Merker jeg blir bitt av basillen jeg også: høstdepresjonen! Prøver å si til meg selv at depresjon er waste of time! For det er jo nettopp det.. Men det er så mye lettere sagt enn gjort. Mørke og kulda fører til at man holder seg inne i sitt mørke hull.. Og ser flere begrensninger enn muligheter! Slipp meg dumme depresjon!!!

RIP Amish-jentene

Må dere hvile i fred! Dere var veldig unge, dette skulle aldri ha skjedd! Er så mange tragiske dødsfall for tiden.. Men det gjør ikke hvert enkelt mindre spesielt! Det er like tragisk uansett..

Smiler igjen!

Våknet imorges av en lite hyggelig telefon! Kjeft og smell.. Tro meg, veldig lite hyggelig start på dagen! Vil ikke gå inn på det, kan egentlig være det samme. Men det gir ihvertfall ikke selvtilliten et kick på en ny dag for å si det sånn. Hadde mest lyst til å rulle over i senga og bli liggende der hele dagen og deppe over alle mine feil og alt som er dritt. For når man først er igang er det utrolig hvor mye det finnes å klage over, deppe over osv. osv. Men jeg bestemte meg bare: nei, dette skal søren ikke få ødelegge dagen min! Jeg skal gjøre dette til en fin dag likevel! Og det tok sin tid, men var verdt strevet..Nå smiler jeg igjen! :)

Ingen som savnet denne mannen

Må si jeg fikk litt vondt av å høre om dette. En mann ble funnet død i oslo-fjorden, hadde ligget der i mange uker før han ble funnet. Og ingen vet hvem han er eller hvor han kommer fra. Og ingen savnet han heller :( Stakkars fyr..Håper du får det bedre der du "er" nå!  Hvil i fred!

Farvel sjarmøren!

Jeg vet vi hadde alt, jeg vet vi så stjerner og planeter! Og jeg hater å være den som svikter dette og deg..Og du må gjerne hate meg hvis det gjør det lettere. Men jeg må si hadet..Selv om vi aldri fikk begynt.Jeg vil ikke mere nå,og du fortjener å vite det Du vil si..hvorfor? Kjære deg?..du kan ikke gå fra meg nå? Jeg vil jo ha deg..jeg vil våkne opp med deg hver dag.. Jeg vil være mannen din! Jeg vil være alt for deg! du er jo solskinnet i livet mitt.. Vi er perfekte for hverandre.. Ingen får meg til å føle meg så bra..osv. Men jeg orker ikke høre alt dette! Den myke delen av meg vil smelte. For du aner ikke hvor mye jeg tenker på og savner deg! Men jeg vil falle tilbake på beslutningen min, så vi kommer ingen vei med det.. Jeg virker kanskje hjerteløs og kynisk.. Men noen ganger må man være hard og brutal. Smerten går fortere over da!   Tough luck baby..FARVEL! ps. alle dine herlige kyss og kjærtegn, måten du holdt rundt meg på, måten du så på meg, og viste at det var MEG du ville ha. Jeg vil aldri glemme det..

Ensomhet

Jeg har jo sittet og fundert over hva som gjør meg lykkelig. Og det er ikke til å komme fra at venner og andre mennesker er det som gjør deg lykkelig! Vi mennesker er jo sosiale vesner, så ensomhet må jo være undergangen for et menneske?