tirsdag 10. juli 2007

Strong enough



As I rest against this cold hard wall, will you pass me by?
Will you criticize me as I sit and cry?
I had fought so hard and thought that all my battles had been won
Only to find the war had just begun

Is He not strong enough?
Is He not pure enough?
To break me, pour me out and start again?
Is He not brave enough?
To take one chance with me
Please can I have one chance to start again


Will my weakness fall and and now make me suffer for a lifetime?
Is there any way to be made whole again
If I be renewed and find forgiveness by the strength I've never had
Will my scars forever ruin all God's plans?

Is He not strong enough?
Is He not pure enough?
To break me, pour me out and start again?
Is He not brave enough?
To take one chance with me
Please can I have one chance to start again


He took my life into His hands
And turned it all around
In my most desperate circumstance, is where I'm finally found


That You are strong enough
That You are pure enough
To break me, pour me out and start again
That You are brave enough
To take one chance on me,
Oh thank You for my chance to start again

søndag 8. juli 2007

Usikker og ulykkelig

Det regner.. Himmelen gråter. Jeg er glad den gjør det, for da slipper jeg. Jeg burde gjort det, men kjenner meg helt tom. Føler meg 100% ulykkelig.. Det er så ille! Får ikke ut noe..bare ligger og stirrer tomt på et punkt i taket. Har ingen planer, ingen tanker, ingen krefter.. Ligger og tenker på om jeg hadde hatt det bedre som død, selv om tanken er feig, barnslig og ikke minst utakknemlig. Men jeg er ikke istand til å tenke perspektiv nå, ikke i stand til å tenke at andre har det verre. Fattige i afrika skulle sikkert dødd for å ta min plass, men det er ingen trøst for meg. Denne plassen er ihvertfall ikke noe å krige om..Jeg ble aldri spurt om jeg ville ha den. Jeg fikk den. Jeg var deprimert over den i mine unge år.. Var aldri noe fan av livet..Det bare var der. Jeg strevde med å komme meg igjennom det, dag for dag. Jeg måtte tåle så mye dritt. Jeg hadde null selvtillit, ingen hadde lært meg om det.Ikke engang foreldrene mine..Jeg var den snilleste og mest pliktoppfyllende jenta i mils omegn, men både foreldrene mine og klassekamretaene mine holdt meg nede. Jeg fikk kjeft..aldri ros. Alle trodde de kunne bosse med meg siden jeg var så snill og mild..Jeg gråt mye, men aldri når noen så meg. Jeg drømte meg bort til en verden der jeg hadde venner som var snille, og foreldre som var blide og hyggelige.. Men hver dag måtte jeg våkne opp til den harde virkeligheten. Mamma kjeftet og tvang meg til å gjøre ting jeg hatet.. På skolen var jeg konstant usikker..Ville vennene mine leke med meg idag eller ville de ikke? Kassandra er teit, hun får hun ikke bli med.. Jeg kjente klumpen i halsen..Men turte ikke gråte..Skoleklokka ringte og jeg visste at helvete var løs..45 minutter der jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. For mine såkaldte venner hadde stukket av og ville ikke ha meg med på leken. Så jeg låste meg inne på doen..Først der kunne jeg slippe løs tårene jeg hadde kjempet for å holde inne.. Jeg så på den blåøyde jenta i speilet, jeg så hvordan tårene rant nedover kinnene hennes. Hvordan kan folk være så slemme mot meg? Hva har jeg gjort galt? Jeg prøver jo bare å være snill.. Tårene bare presset på..Ordene gikk igjen i hodet mitt.."Du får ikke være med, det er ikke plass til flere" Du er teit, du er feig..Jeg gråt mer til det ikke var flere tårer igjen. Så på klokka..40 mintter igjen..alene på doen..for gud må vite..jeg ville ikke bli SETT alene i friminuttet. Til slutt var det tomt..Ingen følelser igjen, bare meg og den grønne doveggen..så i taket, så på gulvet. Hva hadde jeg gjort for å fortjene dette?

Usikkerheten min fulgte meg lenge og fikk meg oppi mye dritt. Når du har en selvtillit lik 0, er du svært sårbar overfor omgivelsene. En ørliten flik kritikk og verden din raser sammen. Men det er jo ikke så rart..Uten solid grunn under føttene, skal det ikke mye til før du faller.Du er et offer, offer for omgivelsene..  Jeg trodde at å bli tynn(ere) ville gi meg selvtillit, flere venner og lykke, jeg tok feil og utviklet spiseforrstyrrelse.Jeg trøstet meg med mat, jeg trøstet meg uten mat.. Nå forbanner jeg modellene på reklameplakatene, som forteller unge jenter at å være tynn som de er lykken..Jenter som er usikre, unge og uvitende slik jeg var.. Jeg er voksen nå og vet bedre, men jeg vil ikke at en eneste jente skal måtte ha det sånn jeg hadde det. Tanken gjør meg trist og forbannet..Unge jenter som prøver å finne sin plass i verden. Som blir fortalt av en kynisk verden at utseendet er alt de er verdt. Jeg har lyst til å ta hver og en av de og gi de en stor klem..Hjelpe de med alt de måtte ønske seg..Lære dem om selvtillit og bygge dem opp, få dem til å satse på sine drømmer, utvikle deres talenter.Lære dem om mine feil..

Jeg er i et deprimert hjørne nå.Men den deprimerende perioden av livet mitt er over. Jeg har selvtillit, rocksteady ground under føttene, og det er herlig. Man setter nok ekstra pris på det når man ikke alltid har hatt det. Men en sjelden gang får jeg et slags tilbakefall og blir lei meg..minnes alt det såre..Da er det godt å få satt ord på det.Det såre jeg har opplevd er langt fra krig, voldtekt, hungersnød, tortur og annen elendighet. Men det var vondt nok for meg, og det har påvirket meg. Det er jævlig å føle seg på størrelse med en lort..ihvertfall når man ikke har noen grunn til det.

onsdag 4. juli 2007

Love


Jeg er myk igjen..jeg er svak igjen..svak for deg. Du er så skjønn.. Jeg smelter av måten du er på. Du viser meg virkelig at jeg betyr noe for deg. Ikke bare noe..Mye. Måten du ofrer ting på for meg.. Det gjør meg så varm inni meg..Får meg til å like deg enda bedre, får meg til å gi enda mer for deg.. Får meg til å smake lett på E-ordet..

tirsdag 3. juli 2007

Slik går du OPP i vekt



Begynner du å bli lei av å se ribbeina stikke fram hver gang du står i et prøverom? Eller hoftebena som buler ut når du ligger i senga og skal kose med kjæresten? Begynner du å bli lei av at puppene aldri fyller ut utringningen uansett topp/bluse? Da er du ikke alene. Det går absolutt ann å gjøre noe.Her i Kassandras Kosmos har vi løsningen for deg. Følg bare disse rådene på veien mot en ny, bedre og fyldigere livsstil.

1. Spis! Dette er første råd på veien..Uten mat og drikke duger helten ikke..Skal du opp i vekt er det derfor nødvendig at du propper i deg i tide og utide!

2. Hold deg unna mat som metter lenge og gir et stabilt blodsukker, som grovt brød, grønnsaker ++. Målet er å få i seg mat som får blodsukkeret til å svinge som en jojo, så du er kjempesulten før måltid 2.

3. Sørg for å få i deg nok sukker, mettet fett og karbohydrater. Jo mer av dette jo bedre! Jeg nevner i fleng:sjokolade, karameller,kjeks, is, kaker, ferdigmat,desserter, hamburger, loff, majones, chips, brus, fleskesvor,potetsalat ++ 

4.Spis så fort du kan, så magen ikke registrer at den er mett.Spis gjerne alene, så du slipper å prate med andre, og kan konsentrere deg om å hive innpå mest mulig.  

5.Det viktigste er ikke hvor mange måltider du spiser, men at du får i deg nok mat under måltidene!Merker du at du begynner å bli mett, la det gå sport i å få i seg..bare en bit til..en til..osv. osv. Prøv å sette rekord!

6. Der du har muligheten til å tilføye ekstra sukker eller dressing gjør du det. Ta gjerne med deg en flaske Thousand Island i veska, så du har i tilfelle burgeren du bestiller ikke har nok dressing på.

7. Det viktigste måltidet på døgnet er kveldsmaten/nattmaten.Her kan man gjerne slå til med en ekstra dessert, og jo senere jo bedre.

8. Kutt ut alt som heter fysisk aktivitet. Glem slit og svettelukt, trange aerobicklasser og heseblesende lunger. Slå deg ned i en god god stol  med et lass med filmer i stedet.

9. La andre gjøre jobben for deg. Skal du ha montert noen hyller, eller være med på dugnad i borettslaget?Du har sikkert noen gode venninner, slektninger eller en svigermor som kan stille opp for deg. Jo færre fingre du trenger å løfte, jo bedre er det.

10. Sørg for at alle disse rådene blir en rutine, slik at du ikke lenger trenger å tenke over hva du må gjøre, det blir bare en naturlig del av hverdagen din.

Spis, kos deg, slapp av og nyt dine nye nye og vakre former! ;)





lørdag 30. juni 2007

Start spreading the news





Start spreading the news...I'm leaving today....I want to be a part of it..New York ,New York!

These vagabond shoes are longing to stray...right through the very heart of it..New York, New York!

I wanna wake up in a city that doesn't sleep...and find I'm king of the hill, top of the heat!..These littletown blues are melting away ..I'm gonna make a brand new start of it in old New York....

If I can make it there, I'm gonna make it anywhere..It's up to you New York, New York!

torsdag 21. juni 2007

Ansvarlig



Jeg kan ikke skylde på andre for de feilene jeg gjør! Jeg kan ikke skylde på andre de gangene jeg oppfører meg som en dust. Jeg er selv ansvarlig for mine handlinger, mitt humør og mine tanker. Jeg kan ikke si: Været gjør meg i dårlig humør, men mindre jeg selv tillater været å gjøre meg gretten. Jeg kan ikke skylde på den sure mannen på trikken som ødela dagen min..Jeg velger selv om jeg vil la det ødelegge dagen min.Er det ikke utrolig når man først begynner å tenke sånn?Å vite hvor mye vi egentlig kan kontrollere.  Jeg kan ikke begå en feil og skylde på at alle andre gjorde det..Greit det er en slags trygghet, et skjold å lene seg bak, at alle andre gjør det, men det gjør det ikke mer riktig? Til syvende og sist..når skjoldet har falt, står man alene tilbake og må forsvare sine handlinger.

Dont blame the others..blame yourself.

onsdag 20. juni 2007

Naive Kassandra


Hva om jeg og han ikke er "meant to be" og ikke ender opp med å leve resten av livet sammen? Sjansen er jo enormt stor for at det skjer. Men som det naive fjolset jeg er velger jeg å tro at vi skal holde sammen..livet ut! Herregud, nå når jeg skriver det høres det ut som jeg har røyka noe ulovlig. Mener jeg virkelig dette? Tror jeg virkelig det? Jeg må ha lest for mange eventyr da jeg var liten..Jeg må ha unngått å legge merke til alle de mislykkede romansene jeg har bak meg.Hvorfor skulle denne lykkes noe bedre? På den annen side er det noe menneskelig i det jeg tenker.. det er noe trygt i å tenke at vi skal holde sammen  for alltid..Det er optimistisk, håpefullt og trygt på en gang. Så om det ikke går, skal jeg ikke kunne si at jeg ikke hadde troen på det..

søndag 17. juni 2007

Nattfilosofen



I ett vindu sitter det en pike.. for man kan vel ikke kalle henne en dame riktig enda.. hun speider ut i verden, i natten og hun undrer seg så mangt over livet. Hun undrer seg over at hun ble født her øverst på den nordlige halvkule...når sjansen hadde vært større for at hun hadde endt opp et annet sted. Hun undrer over hvordan fremtiden vil bli, vil hun bli gift? Vil hun ikke bli gift? Vil hun få barn, vil hun ikke få barn? Hun lurer på hvorfor ting har blitt som det er blitt her i livet.. Hun lurer på hvordan hun har klart å forelske seg i en mann som er 10 år eldre når hun før var svært skeptisk til slike aldersforskjeller.. Hun lurer på om de noen gang vil bli sammen eller om det bare vil bli med dette? Hun har god utsikt fra vinduet sitt..over byen og over åsene bak byen.. Hun har også god utsikt til fortiden.. Hun kan se den klarere nå når det er natt.. Hun mimrer, hun tenker, hun funderer.. Slik hun pleier å gjøre når solen går ned..

Jakten på ledestjernen



I natt sitter jeg oppe i tårnet mitt og speider..natten er så vakker..nattehimmelen likeså. Når alle har lagt seg er det en befriende ro ute.. Føler jeg er alene med universet. Sitter og speider etter min ledestjerne..Om jeg finner den må jeg ut og følge den, kanskje den kan fortelle meg noe nyttig..