torsdag 11. januar 2007

Så kom snøen



Det snør det snør, tiddelibom! Walking in a winter-wonderland..la la la.

Tittet ut av vinduet og så det vakre hvite landskapet utenfor. Endelig! :D

Love is a rollercoaster


Glad, trist, glad, trist, glad,trist...Sånn fungerer kjærligheten. Vel ihvertfall for meg. Ronan Keating sang "Life is a rollercoaster" , men det beskriver jammen kjærligheten godt også! Jeg har lovet meg selv å ikke tillate andre å være med på å bestemme hvordan jeg skal føle meg. Men det er jammen ikke lett. Har jo vært frustert pga. denne sjarmøren min , men nå sender han meg en så koselig mail at det traff meg rett i hjerterota.


Here I go again ..

Mine mål i 2007



 Dette er mål jeg har for det nye året!

* Jeg skal prøve å gjøre hver dag til en fest. Og gjøre det beste ut av alle situasjoner.

* Jeg skal prøve å leve mer i nuet her og nå, og ikke stresse så mye fra sted til sted.

* Jeg skal være mer forståelsesfull overfor mennesker som er ulike meg

* Jeg skal ikke la noen få bestemme hvordan jeg skal føle meg, eller få ødelegge mine dager eller mitt gode humør

* Jeg skal gjøre mer, og planlegge mindre

* Jeg skal passe bedre på helsen enn jeg har gjorde i fjor

* Jeg skal våge mer

* Jeg skal gi og dele mer med andre!

Nei til usunne forbilder!



Angående disse spiseforrstyrrelsene som blir mer og mer utbredt, så har samfunnet et ansvar. Det må bli slutt på usunne forbilder! Med ribbein og kragebein som stikker ut.Og modeller som stapper i seg bomull og sulter seg halvt til døde.

Nei til formløse kvinner som skjønnhetsideal! Vi kvinner kommer i alle fasonger og former. Det er helt feil å kun fronte ett som skjønnhetsideal. Dessuten er det et usunt ideal som frontes.Det er aldeles ikke sunt å være 1,80 cm høy og veie drøye 40 kilo. Det har det aldri vært og det vil det heller aldri bli.
Ja til sunne kvinner- i alle fasonger, størrelser og farger!

-Kassie

Spiseforstyrrende ungjenter



Synes det er flere og flere innlegg her på bloggen fra tenåringsjenter med spiseforrstyrrelser. Og jeg synes utviklingen er skremmende! Ikke misforstå, jeg er ikke imot dere som skriver her. Tvert imot, forstår jeg dere bedre enn de aller fleste. Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser, og vet nøyaktig hva det går ut på. Men siden jeg har lagt det bak meg for lenge siden , og forstår at jeg var syk og tenkte feil, synes jeg det er trist at andre skal slite med det nå!

Men jeg vet at uansett hva jeg sier til dere, vil dere ikke høre. Dere (tror) dere vet best, og ingen skal fortelle dere noe annet. Det er trist men akkurat sånn var jeg også! Jeg kastet bort mange flotte ungdomsår , tid og krefter jeg kunne brukt på andre ting. Så aller helst skulle jeg ikke hatt dette på "cv'en" min i det hele tatt

Men skjedd er skjedd og spist er spist (bokstavelig talt)

Hvis jeg kan gi dere et godt råd, så er det å jobbe med selvtilliten! Det var det som fikk meg ut av sirkuset. Jeg var en usikker person, selv om jeg trodde jeg ikke var det. Uansett om du må gå igjennom hele sirkuset og få deg en lærepenge "the hard way" som meg, eller du skjønner at du må stoppe i tide, så vil du uansett lære noe av det som skjer, og du kan ta det med deg videre i livet!





onsdag 10. januar 2007

Kjærligheten er håpløs


Hvorfor gjør "kjærlighet" deg så dum? Hvordan er det mulig å gå i fella..gang etter gang etter gang? Og gjøre de nøyaktige samme feilene fordi man tror på kjærligheten? Når man får det samme slaget i trynet? Ved alle andre områder i livet tar man lærdom av sine feil..Unntatt i kjærligheten. Der vender man det andre kinnet til..Igjen og igjen og igjen..Selv når man ikke har noe kinn igjen å vende og har alt å tape. Og man taper..Det er tragisk!


Den er urealistisk, svevende..


Hvorfor undertrykker man seg for kjærlighetens skyld? Hvorfor?? Kjærligheten er ikke logisk..Og det forvirrer min svært logiske hjerne. Kjærligheten er bullshit..den er oppskrytt, den er innbilte tanker..Og den forvirrer..

Humørsprederen



Jeg har en bekjent, som minst en gang i uka sender meg mailer med morsomme bilder, videoer osv. Jeg tar meg alltid tid til å titte,leser jo alltid alle mail jeg får. Og mailene han sender får meg som regel til å dra på smilebåndet. Det er alt fra morsomheter rundt kjønn, menneskets galskap, skjult kamera eller flauser som er gjort. Og jeg humrer alltid godt av det. Og det han gjør, det er jeg så takknemlig for! Han er en liten humørspreder, og mailene hans kan på en dårlig dag, være mitt lyspunkt, og på en god dag gjøre meg enda mer glad! Når jeg leser mailene hans får jeg ett minutts pause fra det jeg driver med, enten jeg er hjemme eller på jobb.  Et par minutter der jeg kan koble av, le og smile, før jeg går tilbake til dagens gjøremål.Og dette gjør han helt uten at jeg har bedt han om det. Han bruker sin dyrebare tid på å sende meg (og mange andre) store mengder morsomme bilder og videoer som vi kan le av! Jeg er så glad jeg har en venn som ham! :)   

Hva er din oppgave i verden?



Det finnes så utrolig mange forskjellige mennesker, med forskjellige interesser, egenskaper osv. osv. Og som en liten del av en stor verden må det være slik at vi alle har en spesiell oppgave? I dyreriket og planterike har jo alle sin plass, og funksjon for at jorda som helhet skal fungere. Hvorfor skulle det ikke være sånn med oss mennesker også? Jeg har aldri tenkt på det på den måten , før jeg leste noe om dette i en bok om coaching og fant det ganske interessant. Jeg har tenkt at jeg skal ha en jobb for å forsørge meg selv, og jobbe med noe jeg liker, og that's it. Jeg har på en måte tenkt ganske egoistisk. Men slik er det, og slik tenker nok de fleste. Og det er jo naturlig..Vi må jo tenke på våre behov for å overleve. Det må ligge i oss som et instinkt fra gammelt av.

MEN hvis vi legger det litt til side, og begynner å tenke..Hva er min oppgave her i verden? Eller her i min vennekrets eller i mitt miljø? Hvorfor trenger de andre meg?  Da tror jeg at man for det første finner ut mer om seg selv, og får en mer verdifull hverdag. Når man forstår hvilken oppgave man har, må det bli lettere å gjøre den oppgaven godt!!?

Har en drøm



Jeg lå lenge i senga imorges og tenkte litt på hva jeg har lyst til i det nye året. Nå som det mest sannsynlig er dødt løp med sjarmøren, har jeg bare meg selv å tenke på! Og for å være helt ærlig, det er jo en stor fordel, og en ganske herlig tanke! Må jo klamre meg fast til det positive i perioder som disse, for det er som er nøklene inn til fremtiden, ikke sant?

Det bor en liten eventyrer i meg, en som lurer på hva som venter bak neste sving, og denne siden av meg har jeg lyst til å pleie i 2007. For meg er Norge bare en liten krok av en stor og spennende verden. (Selvfølgelig en svært svært god krok som det alltid er koselig å komme hjem til ) men jeg mener at det er så mye mer der ute også, som jeg har lyst til oppleve, se, mennesker å møte osv.osv. Så i det nye året har jeg lyst til å reise mer.Vet ikke enda hvor, når og hvor lenge, men jeg vet at jeg har lyst til å oppleve noe virkelig nytt! Mulighetene er mange så det er egentlig bare opp til meg. Så langt er drømmen alt jeg har, men hvem vet hvor den vil bringe meg! :)

God natt



Og med dette kjære dagbok, og kjære bloggere, tar jeg kvelden. Er blitt usannsynlig trøtt og sliten av alt tankekjøret og følelsene jeg ikke kan noe for at jeg har. Men det var deilig å få det ut. Virkelig befriende! Nå skal jeg sove godt , og alt jeg skal konsentere meg om er den herlig myke dyna mi..

Og uansett hva som skjer her i livet: THE SHOW MUST GO ON!

-Kassie