


Det snør det snør, tiddelibom! Walking in a winter-wonderland..la la la.
Tittet ut av vinduet og så det vakre hvite landskapet utenfor. Endelig! :D






Glad, trist, glad, trist, glad,trist...Sånn fungerer kjærligheten. Vel ihvertfall for meg. Ronan Keating sang "Life is a rollercoaster" , men det beskriver jammen kjærligheten godt også! Jeg har lovet meg selv å ikke tillate andre å være med på å bestemme hvordan jeg skal føle meg. Men det er jammen ikke lett. Har jo vært frustert pga. denne sjarmøren min , men nå sender han meg en så koselig mail at det traff meg rett i hjerterota.
Here I go again ..




Hvorfor gjør "kjærlighet" deg så dum? Hvordan er det mulig å gå i fella..gang etter gang etter gang? Og gjøre de nøyaktige samme feilene fordi man tror på kjærligheten? Når man får det samme slaget i trynet? Ved alle andre områder i livet tar man lærdom av sine feil..Unntatt i kjærligheten. Der vender man det andre kinnet til..Igjen og igjen og igjen..Selv når man ikke har noe kinn igjen å vende og har alt å tape. Og man taper..Det er tragisk!
Den er urealistisk, svevende..
Hvorfor undertrykker man seg for kjærlighetens skyld? Hvorfor?? Kjærligheten er ikke logisk..Og det forvirrer min svært logiske hjerne. Kjærligheten er bullshit..den er oppskrytt, den er innbilte tanker..Og den forvirrer..



