Om sukkeravhengighet

Avhengighet er en sykdom

Avhengighet er en primærsykdom, dvs. den oppstår i seg selv og er ikke et resultat av noe annet eller en annen sykdom. Avhengighet er en kronisk sykdom. Er du avhengig av noe (f.eks. søtt) vil du alltid være det. Har man utviklet en avhengighet til noe, er det en svært høy sannsynlighet for at personen også har en avhengighet til noe annet. I det øyeblikket hovedsubstansen eller aktiviteten trekkes bort vil de sekundære avhengighetene bli tydeligere og forsterkes. F.eks. kan alkoholikere og narkomane gå over til å spise søtt når de skal holde seg edru. Avhengige bytter gjerne en last med en annen. 

En avhengig person = sykelig forhold til en substans

 Har man utviklet en avhengighet er det personens forhold til en substans eller aktivitet som blir viktig og ikke substansen eller aktiviteten i seg selv. Avhengighet defineres som:

Å ha et sykelig forhold til et stemningsendrende middel eller aktivitet med forventning om positiv belønning.

Avhengighet handler ikke om mengden du inntar, men hva du tenker rundt maten, det følelsesmessige forholdet du har til sukkeret. F.eks. må ikke sukkeravhengighet forveksles med sukkersug på grunn av lavt blodsukker. Det er ikke nok bare å legge om kostholdet, selv om det er viktig nok. Man må forandre måten man både tenker, føler og handler på.En definisjon fra boka til Bitten Jonsson lyder: ”Det du lyver med, gjemmer unna og i smug bruker, det er du avhengig av." Hos en avhengig dreier all tankevirksomhet seg om hvor og når kan man kan skaffe og bruke - enormt mye planlegging og tankemessig konsentrasjon.  Eksempel: En sukkeravhengig vil planlegge neste inntak av sukker nøye og glede seg til det, og blir tilsvarende frustrert om hun får beskjed om at det ikke vil bli dessert allikevel/butikken er stengt etc.Tilstanden sukkeravhengighet er trolig nært knyttet til bulimi og anoreksi.Det blir feil når sukkeravhengige blir behandlet for symptomet overvekt og ikke kjernen til overvekten: avhengigheten. Ofte får man beskjed om å spise annerledes og trene mer. Har ikke behandlere kunnskap og fokus på sykdommen sukkeravhengighet(som er sammensatt av en overfølsomhet for sukker sammen med en avhengighetssykdom), kan de lett gi gale råd - også med hensyn til kosthold.

Slik er det sykelige forholdet (den sykelige adferden)

 En avhengig person kjennetegnes av fem følgende kriterier:

1. Jeg klarer meg uten mennesker.

2. Jeg trenger ikke møte virkeligheten hvis jeg ikke vil

3. Jeg er redd for å miste kontrollen over livet (mens det i bunn og grunn er slik at jo mer du kontrollerer livet, desto mindre liv blir det igjen å kontrollere)

4. Objekter og heftige opplevelser er viktigere enn mennesker. Intensitet i stedet for intimitet.

5. Jeg kan gjøre nøyaktig det jeg vil, det spiller ingen rolle om det skader meg eller andre.

 

Dette blir konsekvensene av sykdommen uten behandling 

Avhengighet innvirker på 4 områder i  livet:

Fysisk:  Hjernen og kroppen.

Psykisk: Man får etter hvert psykiske problemer – skam, skyld, depresjon, angst med mer. Sukkeret fører til fedme som fører til flere psykiske påkjenninger.Avhengighet gjør at man mister kontrollen. Vi fortsetter å spise til tross for store psykiske og fysiske konsekvenser.Dette fører til flere psykiske problemer, depresjon osv.

Sosialt: Tilbaketrekking, isolasjon.

Åndelig: Det som tidligere var viktig forholdet til familien, venner, naturen m.m. betyr lite eller ingenting lenger.

Hvilken type avhengighet man får bestemmes av kulturen

Det er 3 faktorer som må til for å utvikle avhengighet:
Arv – du er genetisk pre-disponert. dvs. at du er født med en sårbarhet for å utviklet avhengighet.
Miljø – du må utsettes for stoffet, hvilket stoff du utsettes for er avhengig av miljøet ditt.
Kultur – hva som er tillatt i den kulturen du lever i.

Avhengighet finnes i alle kulturer. At folk blir akkurat sukkeravhengige er nok kulturelt betinget.Sannsynligvis er det tilfeldigheter som avgjør, det kunne like gjerne ha vært spill eller alkohol man ble avhengig av. I vår kultur er vi opptatt av å kose oss, og da handler det nesten alltid om mat. Og den maten vi spiser er invadert av sukker og raffinerte karbohydrater som omdannes til sukker i kroppen. I løpet av få generasjoner har sukker sneket seg inn som en viktig bestanddel i en mengde forskjellige matvarer. Sukkeret har flyttet fra sukkerskålen og inn i maten.Sukker finnes overalt også i matvarer man ikke ville mistenke det. Ikke minst de såkalte ”light-produkter” erstatter nå ofte fettet med sukker, risstivelse, maisstivelse eller andre raffinerte karbohydrater som hvitt mel eller pasta. For mange blir effekten rake motsetningen til ”light”. Matvarer som pasta, ris og potet blir omdannet i kroppen og konsekvensen blir i realiteten det samme som å spise rent sukker. En annen grunn til at vi spiser så mye sukker er tilgjengeligheten. Før stengte butikken klokka 17, men nå får man tak i matvarer hele døgnet, også på helligdager og søndager.

 
Sukker sterkt avhengighetsskapende: det påvirker substanser i hjernen – som en dop

Sukker og andre raske karbohydrater påvirker kroppens egne signalsubstanser, som gjør at vi føler oss bra og kjenner oss tilfreds. Når man spiser sukker – for eksempel via sjokolade – øker særlig nivået av signalsubstansene serotonin og endorfiner. Serotonin styrer blant annet humør, søvn og seksualitet, og endorfiner styrer blant annet selvfølelse, velbehag og fysisk og psykisk smerte. Vi har et belønningssenter i hjernen som gir oss følelse av velbehag. Dette senteret kan behages på ulike måter, med alt fra røyking og dop til sex og trening og mat og da særlig med en kombinasjon av mye stivelse, fett og sukker. Men en stund etter at man har spist sukker, daler nivået av serotonin og endrofiner tilsvarende og man føler seg «lav» igjen. For de som er overfølsomme kan sukker i alle former, inkludert raffinert hvitt mel og pasta, være like avhengighetsfremkallende som kokain eller heroin. Når man begynner å spise klarer man ikke stoppe. Sukker er syv ganger mer avhengighetsskapende enn kokain.

Lykkeeffekten er sterkere pga ubalanse av signalstoffer  i hjernen

Er man genetisk pre-disponert blir lykkeeffekten av sukker ekstra kraftig, men effekten avtar hurtigere. Når effekten avtar får man et behov for mer, og ved mangel på tilførsel av sukker får man abstinens i form av humørsvingninger og rastløshet. Når man igjen spiser mer karbohydrater vil man føle seg midlertidig bedre, men blodsukkeret vil svinge hurtig opp og ned noe som også bidrar til å ville ha mer. De fleste forskere i dag vet at en avhengig person, uansett type avhengighet, har en ubalanse av signalsubstansen serotonin og en ubalanse i utskillelse av dopamin og at man er født med dette (arvelig disponert). Dopamin stimulerer belønningssystemet i hjernen og gir følelsen av behag og tilfredshet. Ved rusbruk forverres den biokjemiske ubalansen.