Om sukkeravhengighet

Avhengighet er en sykdom

Avhengighet er en primærsykdom, dvs. den oppstår i seg selv og er ikke et resultat av noe annet eller en annen sykdom. Avhengighet er en kronisk sykdom. Er du avhengig av noe (f.eks. søtt) vil du alltid være det. Har man utviklet en avhengighet til noe, er det en svært høy sannsynlighet for at personen også har en avhengighet til noe annet. I det øyeblikket hovedsubstansen eller aktiviteten trekkes bort vil de sekundære avhengighetene bli tydeligere og forsterkes. F.eks. kan alkoholikere og narkomane gå over til å spise søtt når de skal holde seg edru. Avhengige bytter gjerne en last med en annen. 

En avhengig person = sykelig forhold til en substans

 Har man utviklet en avhengighet er det personens forhold til en substans eller aktivitet som blir viktig og ikke substansen eller aktiviteten i seg selv. Avhengighet defineres som:

Å ha et sykelig forhold til et stemningsendrende middel eller aktivitet med forventning om positiv belønning.

Avhengighet handler ikke om mengden du inntar, men hva du tenker rundt maten, det følelsesmessige forholdet du har til sukkeret. F.eks. må ikke sukkeravhengighet forveksles med sukkersug på grunn av lavt blodsukker. Det er ikke nok bare å legge om kostholdet, selv om det er viktig nok. Man må forandre måten man både tenker, føler og handler på.En definisjon fra boka til Bitten Jonsson lyder: ”Det du lyver med, gjemmer unna og i smug bruker, det er du avhengig av." Hos en avhengig dreier all tankevirksomhet seg om hvor og når kan man kan skaffe og bruke - enormt mye planlegging og tankemessig konsentrasjon.  Eksempel: En sukkeravhengig vil planlegge neste inntak av sukker nøye og glede seg til det, og blir tilsvarende frustrert om hun får beskjed om at det ikke vil bli dessert allikevel/butikken er stengt etc.Tilstanden sukkeravhengighet er trolig nært knyttet til bulimi og anoreksi.Det blir feil når sukkeravhengige blir behandlet for symptomet overvekt og ikke kjernen til overvekten: avhengigheten. Ofte får man beskjed om å spise annerledes og trene mer. Har ikke behandlere kunnskap og fokus på sykdommen sukkeravhengighet(som er sammensatt av en overfølsomhet for sukker sammen med en avhengighetssykdom), kan de lett gi gale råd - også med hensyn til kosthold.

Slik er det sykelige forholdet (den sykelige adferden)

 En avhengig person kjennetegnes av fem følgende kriterier:

1. Jeg klarer meg uten mennesker.

2. Jeg trenger ikke møte virkeligheten hvis jeg ikke vil

3. Jeg er redd for å miste kontrollen over livet (mens det i bunn og grunn er slik at jo mer du kontrollerer livet, desto mindre liv blir det igjen å kontrollere)

4. Objekter og heftige opplevelser er viktigere enn mennesker. Intensitet i stedet for intimitet.

5. Jeg kan gjøre nøyaktig det jeg vil, det spiller ingen rolle om det skader meg eller andre.

 

Dette blir konsekvensene av sykdommen uten behandling 

Avhengighet innvirker på 4 områder i  livet:

Fysisk:  Hjernen og kroppen.

Psykisk: Man får etter hvert psykiske problemer – skam, skyld, depresjon, angst med mer. Sukkeret fører til fedme som fører til flere psykiske påkjenninger.Avhengighet gjør at man mister kontrollen. Vi fortsetter å spise til tross for store psykiske og fysiske konsekvenser.Dette fører til flere psykiske problemer, depresjon osv.

Sosialt: Tilbaketrekking, isolasjon.

Åndelig: Det som tidligere var viktig forholdet til familien, venner, naturen m.m. betyr lite eller ingenting lenger.

Hvilken type avhengighet man får bestemmes av kulturen

Det er 3 faktorer som må til for å utvikle avhengighet:
Arv – du er genetisk pre-disponert. dvs. at du er født med en sårbarhet for å utviklet avhengighet.
Miljø – du må utsettes for stoffet, hvilket stoff du utsettes for er avhengig av miljøet ditt.
Kultur – hva som er tillatt i den kulturen du lever i.

Avhengighet finnes i alle kulturer. At folk blir akkurat sukkeravhengige er nok kulturelt betinget.Sannsynligvis er det tilfeldigheter som avgjør, det kunne like gjerne ha vært spill eller alkohol man ble avhengig av. I vår kultur er vi opptatt av å kose oss, og da handler det nesten alltid om mat. Og den maten vi spiser er invadert av sukker og raffinerte karbohydrater som omdannes til sukker i kroppen. I løpet av få generasjoner har sukker sneket seg inn som en viktig bestanddel i en mengde forskjellige matvarer. Sukkeret har flyttet fra sukkerskålen og inn i maten.Sukker finnes overalt også i matvarer man ikke ville mistenke det. Ikke minst de såkalte ”light-produkter” erstatter nå ofte fettet med sukker, risstivelse, maisstivelse eller andre raffinerte karbohydrater som hvitt mel eller pasta. For mange blir effekten rake motsetningen til ”light”. Matvarer som pasta, ris og potet blir omdannet i kroppen og konsekvensen blir i realiteten det samme som å spise rent sukker. En annen grunn til at vi spiser så mye sukker er tilgjengeligheten. Før stengte butikken klokka 17, men nå får man tak i matvarer hele døgnet, også på helligdager og søndager.

 
Sukker sterkt avhengighetsskapende: det påvirker substanser i hjernen – som en dop

Sukker og andre raske karbohydrater påvirker kroppens egne signalsubstanser, som gjør at vi føler oss bra og kjenner oss tilfreds. Når man spiser sukker – for eksempel via sjokolade – øker særlig nivået av signalsubstansene serotonin og endorfiner. Serotonin styrer blant annet humør, søvn og seksualitet, og endorfiner styrer blant annet selvfølelse, velbehag og fysisk og psykisk smerte. Vi har et belønningssenter i hjernen som gir oss følelse av velbehag. Dette senteret kan behages på ulike måter, med alt fra røyking og dop til sex og trening og mat og da særlig med en kombinasjon av mye stivelse, fett og sukker. Men en stund etter at man har spist sukker, daler nivået av serotonin og endrofiner tilsvarende og man føler seg «lav» igjen. For de som er overfølsomme kan sukker i alle former, inkludert raffinert hvitt mel og pasta, være like avhengighetsfremkallende som kokain eller heroin. Når man begynner å spise klarer man ikke stoppe. Sukker er syv ganger mer avhengighetsskapende enn kokain.

Lykkeeffekten er sterkere pga ubalanse av signalstoffer  i hjernen

Er man genetisk pre-disponert blir lykkeeffekten av sukker ekstra kraftig, men effekten avtar hurtigere. Når effekten avtar får man et behov for mer, og ved mangel på tilførsel av sukker får man abstinens i form av humørsvingninger og rastløshet. Når man igjen spiser mer karbohydrater vil man føle seg midlertidig bedre, men blodsukkeret vil svinge hurtig opp og ned noe som også bidrar til å ville ha mer. De fleste forskere i dag vet at en avhengig person, uansett type avhengighet, har en ubalanse av signalsubstansen serotonin og en ubalanse i utskillelse av dopamin og at man er født med dette (arvelig disponert). Dopamin stimulerer belønningssystemet i hjernen og gir følelsen av behag og tilfredshet. Ved rusbruk forverres den biokjemiske ubalansen.

Gode grunner til å ikke..

Sukker og fett gir sug som narkotika sto det i en artikkel i Aftenposten. Dette har jeg ventet på.Og det overrasker meg ikke det grann. Nyere forskning viser at sukker og fett kan være like avhengighetsskapende som narkotika.Musene i forsøket var nesten like interessert i sukker og fett som de var i kokain. Og når sukker og fett var isammen var effekten enda sterkere. Les artikkelen i Aftenposten her

Symptomene sier: Jeg er sukkeravhengig

Mitt unormale forhold til søtsaker

Jeg har tidligere skrevet om mitt noe unormale forhold til mat og da særlig søtsaker. Jeg omtalte det som en spiseforstyrrelse i innlegget tilståelsen. Nå tror jeg at jeg har funnet den riktige diagnosen på mitt problem: Sukkeravhengighet. Etter å ha lest mange artikler samt en bok om tema har jeg innsett det: Jeg er sukkeravhengig. Det finnes faktisk ikke tvil i havet. Jeg tok testene både i boka og på nettet og de sier alle det samme: at jeg er sukkeravhengig. Men jeg trengte ikke engang å ta testene, jeg visste det allerede da jeg leste om symptomene på sukkeravhengighet. De beskrev jo meg!  Det kan godt tenkes at den riktige diagnosen på det er spiseforstyrrelse, siden det så vidt jeg vet ikke er nok vitenskapelig bevis på at det finnes noe som sukkeravhengighet. Men jeg er sikker i min sak, på at det sukkeret som er kjernen i mitt spiseproblem. Jeg bruker mat som mer enn bare drivstoff. Jeg bruker det som kos og trøst i hverdagen. Men ikke all slags mat, kun søt og usunn mat, full av sukker og raske karbohydrater. Derfor synes jeg sukkeravhengighet beskriver mitt problem mye bedre enn en spiseforstyrrelse.

Jeg har et sterkt ønske om å slutte å spise søt og fet mat, som kaker, is, sjokolade og godteri, som jeg dytter ned i tide og utide. Både av hensyn til min vekt og til min helse. Men også i forhold til mitt velbefinnende. Jeg merker at jeg blir slappere, tiltaksløs, deprimert og får hodepine av all junken og sukkeret jeg spiser. Men jeg får et sterkt sug og en trang til å innta det når jeg prøver å slutte. Noen vil si det bare handler om viljestyrke. Men jeg er sikker på at det handler om noe mer! Jeg tror jeg sliter like hardt med å slutte å spise søtsaker, som andre som prøver å slutte å røyke. Jeg kan lett slutte å spise potetgull eller andre ting for eksempel. Det er jo bare å ikke spise det! Men sukkeret har jeg på fleip omtalt som min narkotika. Den gir meg en rus som gjør meg så godt, som gjør meg så glad og lykkelig når jeg inntar den. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten sukker. Jeg tror ikke at jeg kan leve uten. Noen dager får jeg et sterkt sug, jeg kan bli nedfor, og jeg kan bli desperat etter å få det. Jeg begynner å lete i skapene etter søte ting, selv om jeg bevisst har unngått å kjøpe godteri, is, kaker osv. Når jeg bare må ha noe blir jeg virkelig desperat. Jeg kan spise en yoghurt og pøse på med syltetøy, bare for å få tilfredsstilt smaken på noe søtt! Eller lage meg en porsjon med melis, fordi det er den eneste sukkerkilden jeg har i huset. Dette må jo være en form for avhengighetsadferd eller sykelig adferd? Det er jo ikke normal adferd, der man tenker nå skal jeg kose meg med noe godt. Det er mer snakk om: jeg MÅ ha det NÅ! Jeg kan også bli helt gal etter mer etter å ha spist en liten sjokoladebit eller kakebit, jeg klarer ikke stoppe, jeg må ha mer-mye mer.Sukker er min rus, det har jeg sagt i mange år. Før jeg visste noe om sukkeravhengighet. Jeg har mange ganger ønsket å kutte ned på mitt sukkerforbruk. Jeg har tenkt, kan jeg ikke bare slutte å spise godteri og kaker? Men jeg har raskt slått tanken fra meg, for jeg tror at et liv uten sukker hadde blitt grått og tomt – nesten ikke verdt å leve. Det sier litt om styrken på denne avhengigheten min. 

Jeg tok testen: Er du sukkeravhengig?

Her skal man svare ja eller nei på 6 spørsmål.

1.      Har du i løpet av det siste året noen gang spist mer søtsaker* enn du hadde tenkt og/eller fortsatt å bruke søtsaker* når du ikke hadde tenkt deg det? 

2.      Har du noen gang i løpet av det siste året forsømt noen av dine plikter på grunn av at du har spist for mye søtsaker*?

3.      Har du i løpet av det siste året følt at du ønsket eller trenger å kutte ned på ditt forbruk av søtsaker*?

4.      Har noen det siste året, for eksempel familie, venner, kollegaer eller andre klaget på hvor mye søtsaker* du spiser?

5.      Har du det siste året noen gang vært helt oppslukt av tanken på når du skal få spise eller kjøpe søtsaker*? 

6.      Har du noen gang det siste året brukt søtsaker* for å lindre følelsesmessige ubehag som for eksempel nedstemthet, irritasjon, kjedsomhet eller energiløshet? 

Med fire eller flere positive svar på testen finnes det en stor risiko på at du har utviklet et skadelig bruk/misbruk sto det. Jeg hadde 6 ja, så det er vel ganske klar tale.

Symptomene for sukkeravhengighet: Jeg kjenner meg igjen

·         Du er besatt av tanken på å spise søtsaker 

·         Jojo-slanking  

·         Urolig mave  

·         Tretthet  

·         Humørsvingninger

·         Fedme 

·         Lavsmerteterskel

·         Isolering  

·         Depresjon

·         Dårlig selvtillit

·        Hele tiden eller store deler av tiden mister kontroll over sukkerspisingen

·        Fortsetter til tross for alle negative konsekvenser

·        Ofte er fokusert på sukkerspisingen og på når/hvor du skal spise om kort tid

·        Utsetter og dropper andre måltider til fordel for "sukkermat"

·         Isolerer eller trekker deg tilbake, skjuler og bortforklarer avhengigheten din

·         Føler seg høy fordi rusen medfører en sinnsforandring. 

·         Opptatt av tanken på mat/søtsaker 

·         Lurer seg til og gjemmer mat 

·         Stjeler mat 

·         Ulyst i ikke-mat situasjoner 

·         Spiser mer enn andre, sterkt behov for å få så mye som mulig og en følelse av å ikke få nok, skammer seg for å ikke spise som andre 

·         Hemmeligheter, beholder matproblemer og følelse for seg selv 

·         Naturlige forhold ødelegges. Behøver ingen nær relasjon til andre 

·         Dopen er forutsigbar (fungerer alltid og styrer hvordan man har det)  

·         Skyldfølelse,Skamfølelse

·         Rettferdiggjøring. "Jeg spiser bare på denne måten innimellom. Det er best at jeg spiser så mye jeg orker, siden jeg skal begynne å slanke meg i morgen." 

·         Besatt av vekt, kropp, veiing, mat og spising 

·         Mangler kunnskap om sykdommen,men har ubehag; "Nå er det på tide å slanke seg" 

·         Mister kontrollen utad, eks. ikke kontroll på inntak av alkohol eller sukker i sosiale sammenhenger 

·         Faster

·         Isolasjon, mistror andre 

·         Økt toleranse (mer mat og sukker for å oppnå samme virkning) 

·         Lyver for seg selv og andre, spiser lite på festen men fråtser når man kommer hjem. 

·         Skylder på andre. ”Om det bare ikke var for den dustete:” sjefen, mannen, moren m.m.

·         Trøtthet, irritasjon og depresjon, vanskelig for å komme seg opp om morgenen. 

·         Problem med forhold, familie, jobb og økonomi

·         Indre tomhet – følelsen av samhørighet og av å være en viktig del av verden går tapt, likeså følelsen av å vite hvem man er. Alt som har betydd noe får mindre betydning. 

·         Skamfølelse av manglende kontroll  

·         Besatt av vekt, kropp, veiing, mat og spising  

·         Trist, gledeløst liv. (Får fremdeles en sinnsforandring av dopen, men virkningen er aldri sterk nok.) 

·         Mister interessen for ting, alt handler om mat, vekt og slanking 

·         Nye situasjoner er et mareritt 

·         Dopen har ikke samme virkning nå, spiller ingen rolle hva man spiser 

·         Maten/Søtsakene er blitt Gud 

·         Følelsesmessige sammenbrudd

·         Selvmedlidenhet, bitterhet 

·         Problemer i arbeid og med familien 

·         Dårlig selvfølelse, depresjon, konsentrasjonsvansker, håpløshet, beslutningsvegring 

·         Ulyst, smerte/oppdiktet unnskyldning 

·         Fysiske skader og stress (diabetes, metabolsk syndrom, ryggproblemer m.m.)

·         Moralsk forfall, eks. stjele, lyve, skjule 

·         Følelsen av at alt er nytteløst, selvmordstanker

·         Kjenner seg fullstendig isolert og håpløs. 

·         Livet bryter sammen, avhengigheten tar full kontroll.  

·         Alt dreier seg om å skaffe, sikre og bruke sukker. 

 Jeg kjenner meg igjen i veldig mange av symptomene. Med det unntak at det aldri har gått utover jobb og familie. Jeg har klart å holde dette veldig godt skjult for omverdenen. Det er faktisk befriende å få en diagnose på det jeg sliter med og har holdt på med i mange år. Jeg har hele tiden visst at jeg ikke har et normalt forhold til godsaker, men aldri visst hvorfor. Når jeg nå kan konstantere hva det er, kan jeg samtidig finne ut hva jeg kan gjøre for å bli kvitt det eller hva jeg kan gjøre for å kunne leve med det.

Underneath these clouds there's an ego

 Jeg elsker den nye sangen til Donkeyboy "Cityboy". Den beste sangen de har laget hittil. De har skiftet stil, mot litt mer elektronika og jeg liker det. Dette er norsk musikk folkens :-) Enjoy!

11.mars 2012 : Kassandras Kosmos flytter til blogspot

Velkommen til nye Kassandras Kosmos. Etter litt om og men bestemte jeg meg for å flytte bloggen fra mitt gamle bloggsted og hit til blogspot.com. Det tok litt tid og krefter å få alle mine gamle innlegg over og jeg måtte igjen endre design på bloggen. Selv om jeg var fornøyd med utseendet på bloggen som jeg endret så sent som i november, så hadde jeg ikke så mye valg da jeg bestemte meg for å flytte. Jeg er imidlertid kjempefornøyd med det nye utseendet til bloggen:-) Tapeten, som jeg kaller den er toppers. Lysegrå og et mønster som er litt hjerteformet. Herlig :-) Jeg har valgt å gå tilbake til det opprinnelige bildet som jeg brukte da jeg startet bloggen i 2006 som det offisielle bloggbildet. Den vakre og drømmende stjernehimmelen.

Jeg var trofast mot mitt gamle bloggnettsted i nesten 6 år. Men siden jeg gjorde mitt siste comeback høsten 2011 økte mistrivselen. Hele bloggmiljøet der var forandret. Og miljøet har mye å si når det er et lite og intimt nettsted der alle leser alles blogger.Jeg satte stor pris på nettstedet da jeg begynte å blogge i 2006 og årene etter. Det var aldri stor aktivitet, men det var flotte mennesker som blogget og man fikk kommentarer til innleggene sine som varmet. Det satte en fin ramme rundt bloggen min- som er min solstråle- en hyllest til livet.

 Jeg likte ikke det nye miljøet på bloggen. Det hadde tapt seg veldig. Det kom mye enten uforståelige eller negative kommentarer og blogginnlegg. Jeg kjente jeg ble bitt litt av den negative basillen selv. Slik vil jeg ikke være, slik vil jeg ikke ha det, et slikt sted vil jeg ikke være. Kassandras kosmos skal være et fint sted, et positivt sted. Jeg bestemte meg da for å flytte. Jeg trenger ikke negative kommentarer. Egentlig trenger jeg ikke kommentarer i det hele tatt. For Kassandras kosmos er min dagbok. Jeg trenger ikke andres syn på hva jeg skriver om her. Enda mindre trenger de negative kommentarene, og de er det mye av. Jeg har slettet de konsekvent. Jeg har full forståelse for den populære bloggeren Voe, som ble nedbrutt av all drittslengingen hun møtte på nettet. Det er mye negativitet - selv for en liten ukjent blogger for meg. Som ikke blogger for massene, men kun for meg selv.  "Jeg har lest litt av deg og du må være en særdeles dum og stakkarslig sjel som ikke vet noe om livet eller noe om det å være menneske" fikk jeg som kommentar i bloggen min engang. Kommentaren inneholdt flere skrivefeil som jeg ikke har gjengitt her. Jeg tok ikke kommentaren så tungt, men man kan jo lure på hva folk sliter med der ute som får seg til å skrive slike og andre ting i folks blogger? Kommentøren dummet jo ut seg selv ved å poste en slik kommentar der han/hun  påstår at det finnes et fasitsvar på hva man skal tenke om livet og hvordan man skal være som menneske.Hvis denne han eller hun satt inne med en eksklusiv kunnskap om livet og om å det å være menneske, så kunne det ha vært på sin plass å kommet med et tips eller to i riktig retning til meg som ifølge vedkommende var helt på villspor. DET sto det imidlertid ingenting om i kommentaren. Kun kritikk eller dritt om du vil:-) Folk som ikke har det bra med seg selv må gjerne rakke ned på andre for å føle seg bedre. Det er en kjensgjerning. Jeg håper vedkommende som postet kommentaren vil få det bedre i fremtiden, slik at han/hun kan bruke mer tid på å glede seg over livet og mindre tid på å kritisere andre. Jeg er imidlertid ferdig med nettsteder med kommentarer pga dette.

Fra nå av vil den eneste skribenten i bloggen være meg. Det er en befrielse. Jeg trenger ikke lenger tenke over hva eller hvordan jeg skal skrive ting, jeg trenger ikke pynte på noe eller lure på hvordan ting vil bli mottat. Jeg vil skrive om akkurat det som faller seg inn og bare være meg 100%! Deilig :-)  

8.Kassandras kosmos = En hyllest til livet

Hvorfor er jeg fortsatt her i Kassandras Kosmos etter snart 6 års blogging? Hvorfor har jeg hele tiden kommet tilbake etter kortere og lengre bloggpauser? Fordi jeg får så mye igjen av å blogge her. Fordi bloggen gjør meg glad. Bloggen min er ikke bare en blogg, der man skriver om alt mellom himmel og jord. Kassandras kosmos er en hyllest til livet. En hyllest til solskinnssiden av livet. Kassandras kosmos trigger livslysten. Vakre og motiverende bilder, fine og inspirerende sanger er bare noe av det du finner her:-) Kategoriene "Lykken og livet", "Dikt til ettertanke", "Kassies jukebox" og "Morro" skal få meg (og deg) til å dra på smilebåndet.
Jeg har vært langt nede og jeg har fortsatt dager innimellom der alt virker mørkt. Kassandras kosmos er min medisin på mørke dager og min rus på glade dager. Lenge leve bloggen.
Lenge leve livet :-)

Living on my own

Musikk som passer for våren som er i vente. Det er på tide å begynne å leve igjen med denne klassikeren fra Freddie Mercury "Living on my own". Enjoy:-)

Stay with me, don't fall asleep too soon

                                          
                                             Denne sangen er utrolig søt. Rett og slett. Enjoy:-)

I'm not so good with words..

but since you never noticed the way that we belong, I'll say it with a love song- synger gutta i Westlife.Denne sangen må ha gått meg hus forbi da den var populær i 2003. Jeg har kommet over den på radioen den siste tiden og jeg synes det er nydelig sang. Nyt Westlife med "Obvious"

- Kassie :-)

Det blir ikke oss

I dag sto det plutselig klarere foran meg enn noen gang. Det vil aldri bli oss to. Dette vil ikke vare.  Jeg fikk meg en vekker i filmen jeg så på idag, måten bruden så på sin fremtidige ektemann, hvor kjærlig han så på henne, hvordan han strøk håret hennes bak øret, hvordan hun lovet ham å aldri slutte å se på han på den måten. Jeg har også hatt det slik. Jeg vet hvordan det er, eller rettere sagt var, å bli sett på med øyne som lyser av kjærlighet og magi. Øyeblikk hvor ord har blitt overflødige fordi blikk og kjærtegn har sagt alt.
Slik har ikke vi det min kjære. Og jeg kan ikke forvente meg mindre av livet og kjærligheten. Det blir riv ruskende galt av meg å fortsette dette når vi ikke har det slik vi burde hatt det. Dette er ikke lenger kjærlighet slik jeg definerer det. Kanskje det heller aldri var det. Vi fortjener bedre- begge to.  

Utsikt

Dette bildet får meg til å tenke tilbake på mine hotellopphold i storbyer verden rundt. Jeg har hatt rom med de mest fantastiske utsikter- høyt over storbyens bråk og larm. Jeg har mange ganger ønsket at jeg hadde en leilighet i en slik storby, i en skyskraper med en slik utsikt. Jeg husker jeg mange kvelder bare satt foran vinduet på hotellrommet og beundret den fantastiske utsikten og filosoferte over kjærligheten og livet.

The changing hour

Jeg blir så glad når jeg finner nye fine sanger. Denne er visstnok fra 2001, og for en nydelig låt!Vet ikke hva Vibeke Saugestad synger om her, men kan det være en hyllest til solnedgangen? Uansett nyt ''The changing hour".

Himmelens magi

Himmelen viser sin skjønnhet i både soloppgang, solnedgang, ettermiddagshimmel, blåtime, dagslys og nattehimmel. Her er det solnedgangen over tåkehavet som viser oss litt av naturens magi.

Noone on earth could feel like this

Gladmusikk for våren. Eurythmics med "There must be and angel (playing with my heart)".

Nobody knows anything at all

En vakker ballade fra norske Unni Wilhelmsen. Nyt gode gamle "Anything about June".

I think about my life gone by

Denne sangen har jeg tenkt på og sunget på i en ukes tid, uten å komme på hverken artist eller navn på sangen. Husket mer melodi enn tekst så jeg har gått rundt og nynnet og irritert meg grønn over at jeg ikke husket navnet. Men så til min store glede spilte de den på radioen igår kveld. Nå kan jeg nyte Richard Marx med "Hazard". Elsker musikk fra 90-tallet <3           

I'm so lonely..

Ferieminner kommer tilbake når jeg hører på den fine låta til Arash og Helena "Broken angel"

Det her er den natta vi har

                                   En nydelig sang fra Norges sangprinsesse Helene Bøksle.
                                   En sang jeg skulle ha postet for lenge siden. Nyt" Natta vi har".

How do I get you alone?

En nydelig låt som jeg aldri blir lei av. Fantastisk at Celine Dion har gjort en versjon av denne. Nyt "Alone".