Symptomene sier: Jeg er sukkeravhengig

Mitt unormale forhold til søtsaker

Jeg har tidligere skrevet om mitt noe unormale forhold til mat og da særlig søtsaker. Jeg omtalte det som en spiseforstyrrelse i innlegget tilståelsen. Nå tror jeg at jeg har funnet den riktige diagnosen på mitt problem: Sukkeravhengighet. Etter å ha lest mange artikler samt en bok om tema har jeg innsett det: Jeg er sukkeravhengig. Det finnes faktisk ikke tvil i havet. Jeg tok testene både i boka og på nettet og de sier alle det samme: at jeg er sukkeravhengig. Men jeg trengte ikke engang å ta testene, jeg visste det allerede da jeg leste om symptomene på sukkeravhengighet. De beskrev jo meg!  Det kan godt tenkes at den riktige diagnosen på det er spiseforstyrrelse, siden det så vidt jeg vet ikke er nok vitenskapelig bevis på at det finnes noe som sukkeravhengighet. Men jeg er sikker i min sak, på at det sukkeret som er kjernen i mitt spiseproblem. Jeg bruker mat som mer enn bare drivstoff. Jeg bruker det som kos og trøst i hverdagen. Men ikke all slags mat, kun søt og usunn mat, full av sukker og raske karbohydrater. Derfor synes jeg sukkeravhengighet beskriver mitt problem mye bedre enn en spiseforstyrrelse.

Jeg har et sterkt ønske om å slutte å spise søt og fet mat, som kaker, is, sjokolade og godteri, som jeg dytter ned i tide og utide. Både av hensyn til min vekt og til min helse. Men også i forhold til mitt velbefinnende. Jeg merker at jeg blir slappere, tiltaksløs, deprimert og får hodepine av all junken og sukkeret jeg spiser. Men jeg får et sterkt sug og en trang til å innta det når jeg prøver å slutte. Noen vil si det bare handler om viljestyrke. Men jeg er sikker på at det handler om noe mer! Jeg tror jeg sliter like hardt med å slutte å spise søtsaker, som andre som prøver å slutte å røyke. Jeg kan lett slutte å spise potetgull eller andre ting for eksempel. Det er jo bare å ikke spise det! Men sukkeret har jeg på fleip omtalt som min narkotika. Den gir meg en rus som gjør meg så godt, som gjør meg så glad og lykkelig når jeg inntar den. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten sukker. Jeg tror ikke at jeg kan leve uten. Noen dager får jeg et sterkt sug, jeg kan bli nedfor, og jeg kan bli desperat etter å få det. Jeg begynner å lete i skapene etter søte ting, selv om jeg bevisst har unngått å kjøpe godteri, is, kaker osv. Når jeg bare må ha noe blir jeg virkelig desperat. Jeg kan spise en yoghurt og pøse på med syltetøy, bare for å få tilfredsstilt smaken på noe søtt! Eller lage meg en porsjon med melis, fordi det er den eneste sukkerkilden jeg har i huset. Dette må jo være en form for avhengighetsadferd eller sykelig adferd? Det er jo ikke normal adferd, der man tenker nå skal jeg kose meg med noe godt. Det er mer snakk om: jeg MÅ ha det NÅ! Jeg kan også bli helt gal etter mer etter å ha spist en liten sjokoladebit eller kakebit, jeg klarer ikke stoppe, jeg må ha mer-mye mer.Sukker er min rus, det har jeg sagt i mange år. Før jeg visste noe om sukkeravhengighet. Jeg har mange ganger ønsket å kutte ned på mitt sukkerforbruk. Jeg har tenkt, kan jeg ikke bare slutte å spise godteri og kaker? Men jeg har raskt slått tanken fra meg, for jeg tror at et liv uten sukker hadde blitt grått og tomt – nesten ikke verdt å leve. Det sier litt om styrken på denne avhengigheten min. 

Jeg tok testen: Er du sukkeravhengig?

Her skal man svare ja eller nei på 6 spørsmål.

1.      Har du i løpet av det siste året noen gang spist mer søtsaker* enn du hadde tenkt og/eller fortsatt å bruke søtsaker* når du ikke hadde tenkt deg det? 

2.      Har du noen gang i løpet av det siste året forsømt noen av dine plikter på grunn av at du har spist for mye søtsaker*?

3.      Har du i løpet av det siste året følt at du ønsket eller trenger å kutte ned på ditt forbruk av søtsaker*?

4.      Har noen det siste året, for eksempel familie, venner, kollegaer eller andre klaget på hvor mye søtsaker* du spiser?

5.      Har du det siste året noen gang vært helt oppslukt av tanken på når du skal få spise eller kjøpe søtsaker*? 

6.      Har du noen gang det siste året brukt søtsaker* for å lindre følelsesmessige ubehag som for eksempel nedstemthet, irritasjon, kjedsomhet eller energiløshet? 

Med fire eller flere positive svar på testen finnes det en stor risiko på at du har utviklet et skadelig bruk/misbruk sto det. Jeg hadde 6 ja, så det er vel ganske klar tale.

Symptomene for sukkeravhengighet: Jeg kjenner meg igjen

·         Du er besatt av tanken på å spise søtsaker 

·         Jojo-slanking  

·         Urolig mave  

·         Tretthet  

·         Humørsvingninger

·         Fedme 

·         Lavsmerteterskel

·         Isolering  

·         Depresjon

·         Dårlig selvtillit

·        Hele tiden eller store deler av tiden mister kontroll over sukkerspisingen

·        Fortsetter til tross for alle negative konsekvenser

·        Ofte er fokusert på sukkerspisingen og på når/hvor du skal spise om kort tid

·        Utsetter og dropper andre måltider til fordel for "sukkermat"

·         Isolerer eller trekker deg tilbake, skjuler og bortforklarer avhengigheten din

·         Føler seg høy fordi rusen medfører en sinnsforandring. 

·         Opptatt av tanken på mat/søtsaker 

·         Lurer seg til og gjemmer mat 

·         Stjeler mat 

·         Ulyst i ikke-mat situasjoner 

·         Spiser mer enn andre, sterkt behov for å få så mye som mulig og en følelse av å ikke få nok, skammer seg for å ikke spise som andre 

·         Hemmeligheter, beholder matproblemer og følelse for seg selv 

·         Naturlige forhold ødelegges. Behøver ingen nær relasjon til andre 

·         Dopen er forutsigbar (fungerer alltid og styrer hvordan man har det)  

·         Skyldfølelse,Skamfølelse

·         Rettferdiggjøring. "Jeg spiser bare på denne måten innimellom. Det er best at jeg spiser så mye jeg orker, siden jeg skal begynne å slanke meg i morgen." 

·         Besatt av vekt, kropp, veiing, mat og spising 

·         Mangler kunnskap om sykdommen,men har ubehag; "Nå er det på tide å slanke seg" 

·         Mister kontrollen utad, eks. ikke kontroll på inntak av alkohol eller sukker i sosiale sammenhenger 

·         Faster

·         Isolasjon, mistror andre 

·         Økt toleranse (mer mat og sukker for å oppnå samme virkning) 

·         Lyver for seg selv og andre, spiser lite på festen men fråtser når man kommer hjem. 

·         Skylder på andre. ”Om det bare ikke var for den dustete:” sjefen, mannen, moren m.m.

·         Trøtthet, irritasjon og depresjon, vanskelig for å komme seg opp om morgenen. 

·         Problem med forhold, familie, jobb og økonomi

·         Indre tomhet – følelsen av samhørighet og av å være en viktig del av verden går tapt, likeså følelsen av å vite hvem man er. Alt som har betydd noe får mindre betydning. 

·         Skamfølelse av manglende kontroll  

·         Besatt av vekt, kropp, veiing, mat og spising  

·         Trist, gledeløst liv. (Får fremdeles en sinnsforandring av dopen, men virkningen er aldri sterk nok.) 

·         Mister interessen for ting, alt handler om mat, vekt og slanking 

·         Nye situasjoner er et mareritt 

·         Dopen har ikke samme virkning nå, spiller ingen rolle hva man spiser 

·         Maten/Søtsakene er blitt Gud 

·         Følelsesmessige sammenbrudd

·         Selvmedlidenhet, bitterhet 

·         Problemer i arbeid og med familien 

·         Dårlig selvfølelse, depresjon, konsentrasjonsvansker, håpløshet, beslutningsvegring 

·         Ulyst, smerte/oppdiktet unnskyldning 

·         Fysiske skader og stress (diabetes, metabolsk syndrom, ryggproblemer m.m.)

·         Moralsk forfall, eks. stjele, lyve, skjule 

·         Følelsen av at alt er nytteløst, selvmordstanker

·         Kjenner seg fullstendig isolert og håpløs. 

·         Livet bryter sammen, avhengigheten tar full kontroll.  

·         Alt dreier seg om å skaffe, sikre og bruke sukker. 

 Jeg kjenner meg igjen i veldig mange av symptomene. Med det unntak at det aldri har gått utover jobb og familie. Jeg har klart å holde dette veldig godt skjult for omverdenen. Det er faktisk befriende å få en diagnose på det jeg sliter med og har holdt på med i mange år. Jeg har hele tiden visst at jeg ikke har et normalt forhold til godsaker, men aldri visst hvorfor. Når jeg nå kan konstantere hva det er, kan jeg samtidig finne ut hva jeg kan gjøre for å bli kvitt det eller hva jeg kan gjøre for å kunne leve med det.