Start spreading the news...I'm leaving today....I want to be a part of it..New York ,New York!
These vagabond shoes are longing to stray...right through the very heart of it..New York, New York!
I wanna wake up in a city that doesn't sleep...and find I'm king of the hill, top of the heat!..These littletown blues are melting away ..I'm gonna make a brand new start of it in old New York....
If I can make it there, I'm gonna make it anywhere..It's up to you New York, New York!
Jeg kan ikke skylde på andre for de feilene jeg gjør! Jeg kan ikke skylde på andre de gangene jeg oppfører meg som en dust. Jeg er selv ansvarlig for mine handlinger, mitt humør og mine tanker. Jeg kan ikke si: Været gjør meg i dårlig humør, men mindre jeg selv tillater været å gjøre meg gretten. Jeg kan ikke skylde på den sure mannen på trikken som ødela dagen min..Jeg velger selv om jeg vil la det ødelegge dagen min.Er det ikke utrolig når man først begynner å tenke sånn?Å vite hvor mye vi egentlig kan kontrollere. Jeg kan ikke begå en feil og skylde på at alle andre gjorde det..Greit det er en slags trygghet, et skjold å lene seg bak, at alle andre gjør det, men det gjør det ikke mer riktig? Til syvende og sist..når skjoldet har falt, står man alene tilbake og må forsvare sine handlinger.
Hva om jeg og han ikke er "meant to be" og ikke ender opp med å leve resten av livet sammen? Sjansen er jo enormt stor for at det skjer. Men som det naive fjolset jeg er velger jeg å tro at vi skal holde sammen..livet ut! Herregud, nå når jeg skriver det høres det ut som jeg har røyka noe ulovlig. Mener jeg virkelig dette? Tror jeg virkelig det? Jeg må ha lest for mange eventyr da jeg var liten..Jeg må ha unngått å legge merke til alle de mislykkede romansene jeg har bak meg.Hvorfor skulle denne lykkes noe bedre? På den annen side er det noe menneskelig i det jeg tenker.. det er noe trygt i å tenke at vi skal holde sammen for alltid..Det er optimistisk, håpefullt og trygt på en gang. Så om det ikke går, skal jeg ikke kunne si at jeg ikke hadde troen på det..
I ett vindu sitter det en pike.. for man kan vel ikke kalle henne en dame riktig enda.. hun speider ut i verden, i natten og hun undrer seg så mangt over livet. Hun undrer seg over at hun ble født her øverst på den nordlige halvkule...når sjansen hadde vært større for at hun hadde endt opp et annet sted. Hun undrer over hvordan fremtiden vil bli, vil hun bli gift? Vil hun ikke bli gift? Vil hun få barn, vil hun ikke få barn? Hun lurer på hvorfor ting har blitt som det er blitt her i livet.. Hun lurer på hvordan hun har klart å forelske seg i en mann som er 10 år eldre når hun før var svært skeptisk til slike aldersforskjeller.. Hun lurer på om de noen gang vil bli sammen eller om det bare vil bli med dette? Hun har god utsikt fra vinduet sitt..over byen og over åsene bak byen.. Hun har også god utsikt til fortiden.. Hun kan se den klarere nå når det er natt.. Hun mimrer, hun tenker, hun funderer.. Slik hun pleier å gjøre når solen går ned..
I natt sitter jeg oppe i tårnet mitt og speider..natten er så vakker..nattehimmelen likeså. Når alle har lagt seg er det en befriende ro ute.. Føler jeg er alene med universet. Sitter og speider etter min ledestjerne..Om jeg finner den må jeg ut og følge den, kanskje den kan fortelle meg noe nyttig..
Jeg har aldri gått rundt og drømt om å få barn..selv om jeg er kvinne.Jeg er heller overlykkelig jeg ikke har et, når jeg ser småslitne mødre med en skrikerunge på armen i rushen. Men han ønsker seg barn..Han drømmer virkelig om det.. Han prater overengasjert om nevøens siste stunts, ser beundrerende på småtasser han møter på sin vei, og har genrellt en forkjærlighet for barn.. Og nei, ikke på noen ekkel han-er-jo-en-voksen-mann-måte..Han ønsker seg virkelig barn.. Og på en eller annen måte rører det hjertet mitt..
Han har en stund vært interessert i meg. Jeg overhodet ikke i han må vite..Ikke har jeg skjønt hva han ser i meg heller. Vi måtte ha vært et tragisk par hvis hadde vært sammen! Jeg sier: Vi er så forskjellige..Han sier: Motsetninger tiltrekker ..Jeg sier: De kan også irritere Han sier: La oss i det minste forsøke? Jeg sier: Hvorfor vil du forsøke med en som ikke er interessert i deg? Han sier: Jeg tror vi hadde vært en bra match.. Jeg sier: Det tror ikke jeg Han sier: Hvorfor ikke? Jeg sier: Hvorfor? Han sier: Vi har de samme verdiene, mener det samme om ting.. Jeg sier: Du er altfor seriøs.. Han sier: Man må være seriøs.. Jeg sier: Klart man skal,men det skal være mer enn de samme verdiene på plass....Han sier: Som hva da? Jeg sier: Gnist! Han sier: Gnist?...
Tror jammen jeg skal prøve å gjøre noe fornuftig denne søndagen også. Kaoset som har samlet seg opp fra uken må taes tak i. Merker dessuten jeg blir slapp av å ikke gjøre noenting.. Derfor er det bare å hoppe ut i det ..JUMP!
Kunne ønske noe av det han forteller meg var usagt. Hvorfor forteller han meg om den "hotte" servitøren han møtte ute på byen på fredag, som hadde spurt etter han da han var på do? Hvorfor forteller han meg at hun hadde en fantastisk kropp som alle guttene snudde seg etter? Jeg vil ikke vite det, selv om det skjedde! Han skal få tenke hva han vil, men ikke fortell meg det! Og hvorfor forteller han meg det? Hva vil han oppnå med det annet enn å skape et større skille mellom oss?
Hun kom seg gjennom et sykkelritt med bare menn, der kvinner ikke hadde lov til å delta, uten å bli oppdaget. Anita Valen gikk under dekknavnet Antonio Valen.Dette er dama som har skjønt det : grenser kan brytes! Hun fant det sikkert urimelig at bare menn kunne delta. Har man lyst til noe hvorfor skal man la seg stoppe av tåpelige "regler", så lenge man ikke skader andre?
Tøff dame!
Det sitter en stor barnslig pysete unge inni meg som er redd alt som heter forandring! Hver gang jeg vil gjøre noe nytt skriker hun: vil ikke, vil ikke, VIL IKKE! Og klamrer seg fast til det med nebb og klør. Sånn er det hver gang jeg skal gjøre noe nytt i livet mitt, og får å være helt ærlig så har hun fått lov til å bestemme alt for mye over meg! Jeg har ubevisst latt henne få viljen sin, og valgt minste motstands vei eller latt være å gjøre ting. Uten at jeg har sagt: Hei din jævlig pysete drittunge, nå får du viljen din igjen! Jeg har bare ubevisst gått med på det.. Hun våknet til live, når jeg skulle ta til motmæle mot en vanskelig kollega. Hun våknet til live når jeg tidligere i livet vurderte å ta sjansen på en karrierevei som er ganske usikkerog annerledes..Og jeg kan kjenne hvordan kvelertaket hennes begynner å ta form nå som jeg har planer om å selge, si opp jobben, og flytte til fjerne himmelstrøk. Og det skulle egentlig bare mangle..For dette tar kaka i forhold til de andre forandringene i livet mitt. Det er galskap, det er sprøtt, risikabelt og absurd.Og har hun ikke satt seg på bakbena før, så vil hun lenke seg fast med kjetting nå. Men vet du hva? Jeg driter i det.. For nå har jeg satt ord på henne, jeg er klar over at hun er der og vet hva hun gjør med meg.. Så nå kan jeg velge hvem av oss som styrer skuta, henne eller meg.
You're only just a dreamboat Sailing in my head You swim my secret oceans Of coral blue and red Your smell is incense burning Your touch is silken yet It reaches through my skin And moving from within It clutches at my breast
But it's only when I sleep See you in my dreams You got me spinning round and round Turning upside-down But I only hear you breathe
Somewhere in my sleep Got me spinning round and round Turning upside-down But its only when I sleep
And when I wake from slumber Your shadow's disappear Your breath is just a sea mist Surrounding my body I'm workin' through the daytime But when it's time to rest I'm lying in my bed Listening to my breath Falling from the edge But it's only when I sleep
See you in my dreams You got me spinning round and round Turning upside-down But I only hear you breathe
Somewhere in my sleep Got me spinning round and round Turning upside-down But its only when I sleep It's only when I sleep
Jeg har skuffet deg sinnsykt og er lei meg, så lei meg! Jeg vet du ikke vil prate med meg mer.. På en stund eller kanskje for alltid? Derfor skriver jeg dette til deg her.. I håp om at kanskje er innom sol sine sider..og i ren kjedsomhet titter innom sidene for bloggene, og finner disse ord fra en jente som har såret en hun er glad i. UNNSKYLD!
Har du noensinne kjent så lite mening med livet Sånn at du glemte å smile Sånn at du gjemte selv for vennene dine Alle blemmene og kuttene i hendene dine Da veit jeg åssen du har det Bare trengte å si det
Jo mer jeg tenkte på livet Jo mer ble tankene gale Og huet fylt av dritt når jeg lot tankene fare Ble nummen av å ligge altfor lenge der inne Hva var grunnen til at noen ville stenge meg inne? Jeg tenkte: å nei Og hva kan få meg Til å tenke at all right Nå går det vår vei okai
Har mest av alt lyst til å legge på røret Har mest av alt lyst til legge meg og slippe å høre Har mista alt , har få krefter Kanke få stort færre Men trøsten er at ingenting kan gå stort verre
Med en så stor verden som vitne Vil jeg sverge en ed Selv om løfter er det verste jeg vet Jeg lover aldri mer å? la den depressive delen av meg å la den destruktive djevelen få noe glede av meg Aldri mer skal jeg vende og gå tilbake Aldri igjen skal jeg legges inn igjen på hospitalet
Nå er det fritt vilt Nå står jeg fritt til Å slakte dyret inni meg som kveler mitt liv Vil leve litt til Det krever litt slit Men likevel så velger jeg å leve mitt liv
De som har forstått ,skjønner at vi aldri gir opp
Du våkner med et rykk Tåka ligger tykk Kryper under dyna varm og myk Svetter, men du ekke syk Vinden blåser kaldt Mørket trenger inn overalt En dråpe treffer tunga og den smaker salt Ensom og forlatt, fortapt Du lever knapt Selv om sola står på himmelen er det fortsatt natt Har hatt den tanken sjæl Har nesten kverna meg i hjel Hva faen gjør jeg egentlig her? Sånn har jeg fjerna meg sjæl fra fornuften Ville fordufte Ikke lenger huske Ikke lenger puste Hadde mista siste rest av selvtillit i mitt liv Nå er det tid Ja, jeg så det som et alternativ..
Men det som stoppa meg Er de som trenger meg De som ville grått for meg Før de ville glemme meg..
Var heldigvis for feig til det Men tankene de skremmer meg
Vært så redd at du skjelver Så jævla redd at du heller Ville betalt flere bøtter med penger Og latt deg sjæl bli bindi fast på føtter og hender Så lenge mørket du kjenner Forsvant og lot deg igjen bli rolig og modig Og alt som du trolig ville smile og si ja til hvis jeg spurte deg om hvordan det stod til
For tenk om himmelen kun er rød, ikke blodig Tenk om alle ting du frykta for skulle skje ikke slo til Tenk om en dag du legger deg og ikke er redd Og ikke frykter ting som ikke fins og ikke har skjedd Bare ligger helt lykkelig, slapp og glad For livet lever videre gjennom natt og dag..
Det er vanskelig å elske noen når han/hun oppfører seg som en idiot. Når de sier noe som aller helst skulle vært usagt, eller gjør noe du synes er helt fryktelig horribelt teit eller dumt. Når du finner ut at den perfekte mannen din, ikke var så perfekt som du trodde,,men bare et menneske han også. Da kommer utfordringene i det å virkelig elske noe..
Jeg skal ikke gå i den fella igjen og forelske meg hodestups, ofre alt jeg har og glemme meg selv. Sist gang endte jeg opp på dynga, som en råtten innskrumpet rosin. Oppi all kjærligheten glemte jeg meg selv, det var bare oss. Så når jeg ble kastet ut av varmen var det ikke mye igjen av meg. Ikke rart kjærlighetssorgen tok knekken på meg, han var jo alt jeg hadde! Tror jeg hadde taklet bruddet bedre hvis jeg hadde noe annet å støtte meg til..et større ego enn det jeg hadde da. Og jeg har gradvis bygd meg opp siden den gang. Hvis det blir meg og han vil jeg klart gi masse for kjærligheten men jeg vil også fortsette å jobbe med meg selv!
Jeg må innrømme at jeg er forelsket, skikkelig forelsket.Og joda det er herlig. Bare tanken på han får meg til å sveve..Når han sier noe søtt eller fint til meg bruser det i meg. Bare tanken på at han er nær meg eller kysser meg får det til å virke som jeg har en sommerfuglfarm i magen. Han har på mystisk vist sneket og sjarmert seg vei inn i systemet mitt, og angrepet alle deler av meg.Jeg er blitt lammet..Borte er all selvstendig tankegang og kontroll. Han er alt jeg vil se..Ingen andre gutter betyr noe..Ingen kan sammenligne seg..Jeg bryr meg liksom ikke om andre. Jeg kjenner at jeg er skikkelig glad i han..Jeg kjenner at følelsene har tatt all kontroll over meg. Jeg får ikke gjort noe fornuftig lenger..Jeg bare går og smiler og tenker på han. Så deilig det er å føle det slik, men også så frustrerende..Jeg fungerer ikke lenger optimalt som enkeltindivid..Jeg lever bare når han er der!
Er umulig å sove i denne varmen! Selv om vinduet er på fullt gap hjelper det ingenting..det er nemlig like varmt ute som det er inne. Og det er utrolig irriterende! Får ikke sove godt..Ligger og gisper og vrir meg i varmen. Blir så slapp og tiltaksløs av denne varmen også..Kunne ønske det fantes en bryter der man kunne skru av når det ble for mye..
Overhørte en debatt på radioen idag om det skal eller ikke skal være nynorsk i skolen. Selv er jeg ingen nynorsk-fan. Jeg spør meg hvorfor skal alle elever plages med dette? De har mer enn nok å slite med på skolen. Det er et oppdiktet språk basert på alle landets dialekter (med stor hovedvekt på vestlandsdialekter vel og merke) Og alle kan lese og forstå bokmål. Ærlig talt, vi gjør oss da forstått i dette landet, på tross av de mange dialektene våre. Og de som har dialekter nærmere nynorsk bør få lov til å bruke denne målformen. Men slutt å plage østlendingene med denne galskapen, det finnes jo knapt et ord i nynorsk som de bruker i sin daglige tale.Og selv om de blir tvunget til å lære det, kommer de aldri i verden til å bruke det! Så hvorfor ikke ha fokus på andre språk og bygge broer ut i verden istedet?
Er nå ferdig med første del av økta. Deilig. Så nå er det lunsjtid! Fortjener en pust i bakken nå. Har vasket, ryddet og støvsugd hele leiligheten.Neste økt blir hagen! Deretter blir det skap, skuffer i hele leiligheten osv osv. det kan ta lengre tid, men jeg prøver å være så rask og effektiv som mulig.
Har en date i kveld kl.21.00 og før den tid skal jeg ha gjort en hel del. Rydding, vasking, vaske klær, betale regninger +++++ Så jeg får hoppe ut i det!
Yes I can!! Idag skal jeg børste støv av det gamle søndagskonseptet og for første gang i historien gjøre noe fornuftig på en søndag! Watch me in action..
På søndager er jeg helt ubrukelig uansett om jeg var ute kvelden før eller ikke. Det vet jeg med meg selv. Så derfor gjør jeg det slik denne helgen, siden jeg ikke skal ut ikveld, at jeg gjør unna det jeg skulle gjort imorgen nå..altså denne kvelden og natten! Da er jeg mye mer effektiv og vil få gjort mye mer. Og kan krype til køys imorgen tidlig og sove bort den fæle søndagen :P
Denne gangen er det en kjent sanger og gitarist som synger/ spiller i musikktipset fra meg :) Bare hør på den fine gitarsoloen midt i låta, og den fine åpningen på sangen. Ja du gjettet riktig, Gary Moore! Sangen heter Always gonna love you!