søndag 30. juli 2006

Jeg lover meg selv, dette er siste gang!









Dette er siste gangen, jeg sverger! Jeg skal ikke drive slik rovdrift på kroppen min mer. Det er ikke bra for meg, og gjør meg søvnløs og slapp. Jeg vet det! Men der og da virker det som en god ide, og er  effektivt som fy, men det var ikke meningen dette skulle vare. Og nå har det nesten blitt en (u)vane! Og gammel vane er virkelig vond å vende! Å sitte oppe med ugjort arbeid nattestid, med lassevis av kaffe og piller, og ro for andre menneskers bråk, og en klar og kjølig nattehimmel er både herlig og supereffektivt, men ikke bra på lang sikt. Det har jeg virkelig fått erfare. Så dette må bli siste gangen!

lørdag 29. juli 2006

Nattahilsen til dere alle









Og med dette, sier Kassie godnatt for idag! Takk for at du tok deg tid til å titte på, lese, forstå og misforstå. Håper du tar deg tid til å titte en gang i fremtiden også, for det er "much more to come!"  Så takker jeg for at jeg fikk oppleve enda en dag og for at jeg har det så godt som jeg har det. 

Nattaklemmer fra Kassie

Noe jeg ville si..








Til vennen min. Det er så mye jeg har hatt lyst til å si deg , og det er så lenge siden sist. Og ja, jeg vet at det er best slik. Det hadde ikke nyttet å ha kontakt, etter alt som har skjedd. Og jeg vet jeg var sint og lei meg sist. Jeg kunne ikke ha deg rundt meg, så lenge det var en annen du ville ha. Og hun ville ha deg! Det var så vondt for meg, og det smerter fortsatt littegrann når jeg tenker på det. For ja om det ikke hadde skjedd, hadde vi kanskje fortsatt vært sammen. Vi var "meant to be" den gangen og det var oss to. At noen andre kunne true det vi hadde sammen var så fjernt fra  noe jeg kunne forestille meg. Men nå er det visst dere to hører jeg. Og jeg vil bare at du skal vite at jeg ikke er bitter på deg.


Vi hadde det fantastisk bra sammen, og jeg vet du også synes det. At du valgte å forlate det, vil jeg aldri forstå. Men i mitt indre har jeg tilgitt deg. Sårene jeg aldri trodde skulle gro, er på mirakuløst vist nesten grodd igjen.Men jeg gråt så mye, det skal jeg innrømme. Å komme seg over deg var ikke et enkelt prosjekt! Dagene var et eneste stort ork.Jeg hadde det så vondt!  Hver gang jeg tenkte på deg skar det seg i hjertet mitt. Da jeg hørte at det var dere. Da du fortalte meg om henne. Da jeg så hva du skrev på hjemmesiden din til henne. Det ble for mye for meg. Du var jo min...


Jeg så meg nødt til å droppe all kontakt. Selv om det å miste deg som den fantastiske vennen du var også var uoverkommelig for meg.Men jeg kunne ikke skade meg selv ved å høre fra deg, det gjorde alt verre for meg. For du vet jeg ville ha deg tilbake.Men du hadde bestemt deg. Det var ikke mer jeg kunne gjøre.  Men jeg hadde fremdeles mye usagt til deg. Jeg oppsøkte det hemmelige stedet vårt hver gang jeg hadde noe jeg ville si . Med månen som tilskuer, gråt jeg mine fortvilte tårer,og uttrykte den sterke kjærligheten jeg hadde til deg. Det var både sårt og styrkende for meg. 


Den siste gangen ønsket jeg deg alt godt og sendte deg et siste kyss. Som takk for alt jeg har fått oppleve med deg. Jeg tenkte gjennom hvor mange flotte egenskaper du har,og hvor glad jeg er for at det finnes en person som deg i verden, selv om ikke jeg får lov til å oppleve deg lenger.


Jeg håper du og den nye kjæresten din blir lykkelige sammen.Og jeg vil at du skal vite at jeg har funnet tilbake til det smilet og den gleden jeg hadde før. Jeg har akseptert det som har skjedd og har gått videre. Jeg håpet kanskje at vi kunne treffes igjen, for å forsones på en vennskapelig måte. Men det er kanskje best at det ble sånn det ble. Og hvis du skulle rote deg inn her, så vet du ihvertfall hva jeg mener nå...


-Kassie


 


  


 


 


Impress!









Ble imponert av denne mannen da jeg så dette bildet! Her er noe jeg skal øve meg på i sommer (eller ihvertfall det som er igjen av den)! Stå på hodet med hendene opp langs siden!

Så har jeg noe å imponere venner og kjente med når nettene blir lange og kulda setter inn..:P

Jeg skal ikke diskriminere









jeg vet at gutta også har utseendetpress å leve opp til. Selv om det ikke er i samme grad som oss jenter. Men siden jeg er jente er det lettest å skrive om slik det er i et jenteperspektiv!

Utseendetfokuset..









Jeg blir noen ganger oppgitt. Føler meg fanget i en verden , en gal gal verden der utseendet er alt som teller og utseendetgalskapen rår. Spesielt hvis man er jente. Da er utseendet alt du har og er, kan det virke som. Det er selvfølgelig ikke sånn det funker i hverdagen, men fokuset på det i samfunnet blir mer og mer slik. Jenter skal være pene og søte og vakre.Er de det, så trenger de ikke å være mer..

Bladene forteller oss hvordan vi skal bli penere og sunnere og slankere, hvilke produkter vi skal bruke for å se penest mulig ut. Det er vårt valg om vi vil delta i galskapen eller ikke. Jeg melder pass, om jeg så er den eneste! For meg kjennes det feil..

Hva har skjedd med bloggen?



Hvorfor kan man ikke slette innlegg med feil? Hvorfor får man feilmelding når man legger inn et nytt innlegg? Og hvorfor kom man ikke inn på bloggen igår?

Mitt stille vann..









    

Man skal helst bo fint, jobbe enda finere

Ha penger å vise og kjøre det gliset.

Sånn er det, men neimen om jeg skjønner det.

Gresset kan alltid bli litt grønnere.

Men jeg orker ikke det jaget, er ikke av det slaget, trives på B-laget.

Jeg driter penger, la?kke det gnage.

Fremtidsplaner ble vage, så de unge det klage nei.

Min himmel trenger ikke å være skyfri, jeg takler presset men trenger litt blyfri,

Jeg må dit hvor jeg puster lettere, hvor mobilen ikke har dekning og trær vokser tettere.



Mitt stille vann, mitt stille vann

Jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen.

Mitt stille vann, mitt stille vann

Jeg må tilbake hit når jeg har mistet roen.



Jeg er mett på, folk som vil komme tett på.

Det går i ett nå, jeg må bremse ned.

Er lei barer, varme karer, folk som dytter nesa full av varer.

Har stiv nakke, sprengt timeplan.

En mutter som sier når kommer dine barn

På sett og vis handler alt om penger.

Men en feit pris er alt jeg trenger.

Ro og fred, en båt jeg kan ro litt med, kjenner jeg må roe ned.

Må finne stanga og sluka, grave litt mark, bekymringene tar jeg til uka.



Mitt stille vann, mitt stille vann

Jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen.

Mitt stille vann, mitt stille vann

Jeg må tilbake hit når jeg har mistet roen.



Skja mi vakke av sølv, men av tre,

Det sies det blir menn av det.

Hør på meg. Hver tur jeg tar gir meg svar

Jeg hører stemmer som sivet har

Livet har lært meg å lytte

Smerte har lært meg om lykke, ville ikke vært foruten det.

Men når skinnene er fulle av stein og dagene er fulle av regn, må jeg bort litt.

Ut dit jeg fikk en stor en gang, det begynte ved solnedgang, med riktig flue.

 Jeg må tømme hue. Må koble av, så jeg prøver noen kast med bovlera



Mitt stille vann, mitt stille vann

Jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen.

Mitt stille vann, mitt stille vann

Jeg må tilbake hit når jeg har mistet roen.



                                                                                                                                                                                                                           

                                                                                                                                                                                                                            

Lyst på ny bakgrunn på skrivebordet?









Masse flotte naturbilder og dyrebilder ++ som du kan laste ned helt gratis til din pcskjerm får du på wowpapers.com. Følg linken!

torsdag 27. juli 2006

Barna i Libanon









Mine tanker går for tiden til barna i Libanon, Irak og alle andre land med krig og konflikter, der barn må leve med angrep, frykt og sorg! Det er vanskelig nok å forestille seg hvordan de voksne har det..  Tenk deg tilbake til da du var barn, og forestill deg at du mister en mor eller far, huset ditt, søsknene dine og andre trygge og stabile ting i livet ditt. Hvordan ville du taklet det?