Noe jeg ville si..

Til vennen min. Det er så mye jeg har hatt lyst til å si deg , og det er så lenge siden sist. Og ja, jeg vet at det er best slik. Det hadde ikke nyttet å ha kontakt, etter alt som har skjedd. Og jeg vet jeg var sint og lei meg sist. Jeg kunne ikke ha deg rundt meg, så lenge det var en annen du ville ha. Og hun ville ha deg! Det var så vondt for meg, og det smerter fortsatt littegrann når jeg tenker på det. For ja om det ikke hadde skjedd, hadde vi kanskje fortsatt vært sammen. Vi var "meant to be" den gangen og det var oss to. At noen andre kunne true det vi hadde sammen var så fjernt fra  noe jeg kunne forestille meg. Men nå er det visst dere to hører jeg. Og jeg vil bare at du skal vite at jeg ikke er bitter på deg. Vi hadde det fantastisk bra sammen, og jeg vet du også synes det. At du valgte å forlate det, vil jeg aldri forstå. Men i mitt indre har jeg tilgitt deg. Sårene jeg aldri trodde skulle gro, er på mirakuløst vist nesten grodd igjen.Men jeg gråt så mye, det skal jeg innrømme. Å komme seg over deg var ikke et enkelt prosjekt! Dagene var et eneste stort ork.Jeg hadde det så vondt!  Hver gang jeg tenkte på deg skar det seg i hjertet mitt. Da jeg hørte at det var dere. Da du fortalte meg om henne. Da jeg så hva du skrev på hjemmesiden din til henne. Det ble for mye for meg. Du var jo min... Jeg så meg nødt til å droppe all kontakt. Selv om det å miste deg som den fantastiske vennen du var også var uoverkommelig for meg.Men jeg kunne ikke skade meg selv ved å høre fra deg, det gjorde alt verre for meg. For du vet jeg ville ha deg tilbake.Men du hadde bestemt deg. Det var ikke mer jeg kunne gjøre.  Men jeg hadde fremdeles mye usagt til deg. Jeg oppsøkte det hemmelige stedet vårt hver gang jeg hadde noe jeg ville si . Med månen som tilskuer, gråt jeg mine fortvilte tårer,og uttrykte den sterke kjærligheten jeg hadde til deg. Det var både sårt og styrkende for meg.  Den siste gangen ønsket jeg deg alt godt og sendte deg et siste kyss. Som takk for alt jeg har fått oppleve med deg. Jeg tenkte gjennom hvor mange flotte egenskaper du har,og hvor glad jeg er for at det finnes en person som deg i verden, selv om ikke jeg får lov til å oppleve deg lenger. Jeg håper du og den nye kjæresten din blir lykkelige sammen.Og jeg vil at du skal vite at jeg har funnet tilbake til det smilet og den gleden jeg hadde før. Jeg har akseptert det som har skjedd og har gått videre. Jeg håpet kanskje at vi kunne treffes igjen, for å forsones på en vennskapelig måte. Men det er kanskje best at det ble sånn det ble. Og hvis du skulle rote deg inn her, så vet du ihvertfall hva jeg mener nå... -Kassie