tirsdag 9. januar 2007

Finne gull



Jeg skal finne gull! Ja jeg skal finne gull!

Nå er det slutt på tøys og tull..Jeg skal finne gull!

-Kassie 10.jan-07

Et spark i ræva



Sippeguri..sippeguri! Hva faen er i veien med deg ?Sitter der som et annet fjols og sutrer over andre? At andre har skuffet seg..andre har såret deg..andre har ditt og datt! Pisspreik! Svekling!! Skjerp deg! Hvor mange ganger har jeg ikke bedt deg om å slutte å la andre få bestemme hvordan du skal føle deg? KASSIE..skjerp deg!

En stund for meg selv


Gi meg et sekund okei? Eller litt lenger. Jeg trenger bare litt tid for meg selv. Må bare få noe ut av systemet. Må bare gjøre noe annet enn å sitte her og late som allting er bra. Må bare storme mot toalettet.. Vil jo ikke at noen skal se meg..3-2-1.. lukker døra..


Vræææl, skrik .. hyl! snufs..Faen ta..snufs..den jævla idioten! Snufs snufs... Men..*hulk* han er ingen idiot, det er jeg som er idioten..snufs..hva har jeg gjort? *hulk* Ååååhhhh..vræl.. Tårene bare renner..maskaren svir i øyene.snufs Vannfast maskara var det jeg skulle huske å kjøpe i butikken på onsdag*snufs*  Men det spiller ingen rolle nå *snufs* Jeg trodde nesten at jeg elsket han! *snufs* *hulk* Elsket han? *snufs* hvordan kunne jeg være så dum å føle det? jeg var jo ikke sammen  med han*snufs* Jeg kan jo ikke noe for hva jeg føler da mongohjerne!!snufs... og mongohjerte som følte det! *snufs* hulk* Jeg vet jo ikke om jeg elsket han, men jeg likte han godt da..*snufs* veldig godt..*snufs* Åååhhh..*hulk* hyl* Hvorfor skal jeg sitte her inne og sippe som håpløse hunkjønn har gjort i masser av år? Er ikke den kvoten på langt nær brukt opp? Kvoten på å sitte og sippe over menn, som svikter og som forvirrer?? *sukk*.. faen ass!


Men han var jo HAN ..*snufs* med stor H! Han jeg ville ha! *Hulk..hyl..*  Han var ikke som de andre..han var den beste *snufs* snufs* den eneste * Snuuufs* 


Snufs..hyl..vræææl.. *tonnevis med toalettpapir*


Hvorfor??? hvorfor?? *snufs*..hvorfor forlater han meg? hvorfor en annen? *snufs* Han har jo ikke forlatt meg enda, men en langsom død er verre enn en rask *snufs* Kjære! kjære! Bli hos meg!! *snufs* snufs* Ikke si at det er sant??værsåsnill!! *hulk* Si at alt er en drøm..si at jeg er på villspor *snufs* Vær så snill ..si at jeg overreagerer, og tror det verste..*snufs* og at vi vil le av dette senere? *vræl* Jeg vet at mange jenter vil ha deg, og at det er mange flotte jenter der ute..*snuuufs* men ingen vil ha deg så mye som meg!! snufs snufs.. **


"Kassie..er alt bra der inne?" Tørker øynene godt med papir. "Joda, går bra..kommer straks!"


Godt å lette litt på det trykket..


 

Han har møtt en annen!


Herregud at jeg ikke har skjønt det før? Han må ha funnet en annen! Det må forklare vår tamme gjenforening, og hans raske avskjed. Hans frustrasjon over det han trodde var min dalende interesse har ført han rett i armene på en annen!! Auch..Tanken smerter. Men jo mer jeg tenker på det, jo mer logikk finner jeg i ting som har blitt sagt og gjort den siste tiden. Au igjen, tanken gjør meg litt uvel.Det er jo ikke helt sikkert, men jeg har en sånn magefølelse, eller intuisjon som er ganske sterk.   


Og hvorfor ikke? Han er jo en sjarmør av dimensjoner! Derav kallenavnet sjarmøren ..(som jeg kaller han her på bloggen) Dessuten er han er attraktiv til tusen! Det ville faktisk overraske mer om han ikke hadde truffet noen..


Selv om det i mitt "drømmeland" er bare meg og han.. *sukk*

Gjenforeningen


Så skulle det skje. Gjenforeningen mellom meg og den kjære sjarmøren min. Men det ble ikke slik som på bildet , og det ble hverken snørr eller tårer. Og det ble aldeles ikke slik jeg hadde forestilt meg. Tvert imot- det ble veldig rart! Nesten litt sånn..hvem var du igjen? Hva snakket vi om sist?  Hva hadde vi til felles? Hva er det disse 2 månedene har gjort med oss?? Det er da ikke så lenge.  Eller er det?


Det sies at tiden leger alle sår, men ødelegger den også ting som var? Det må være helt klart. Tiden er den store synderen her. Tiden..i form av dager vi ikke har sett hverandre, har skapt en kløft. Den har skapt litt frustrasjon hos meg om han har møtt noen andre, og litt frustrasjon hos han om at jeg har mistet interessen? Med andre ord tiden har bygget opp litt negativ baggasje som vi begge tar med oss til gjenforeningen.


Det ble ikke som sist, og han måtte gå tidlig..


Jeg mer frustrert enn noen gang, og kanskje han også fordi han synes jeg oppførte meg rart.


*Sukk*


 

Den eneste



Du kunne sagt det som det var fra start, men du ville grille meg

Du ville la meg steke

Er man med på leken må man tåle steken..mann og kvinne, det eldgamle spillet der den ene taper eller begge vinner- i det stille

Kunne spart meg sene kvelder med meg selv og whisky ..heller

funnet på noe bedre enn å håpe, jeg var en tåpe

som ikke så det. Ekke måte på hva jeg har brukt av krefter på dette- Tårer blod og svette!

Burde sett det lenge før det var for sent men man blir blind og gir seg

satser alt når sjansen byr seg. Ble advart, men hvem bryr seg?

Jeg ville holde oss sammen, du var min flamme..nå skal det for pokker være det samme

For jeg har grått nok, har fått nok, for det er fucked up

å bli behandlet som en dame i din kortstokk!

Du sier du har forstått no, men har du lært no? Det vi hadde må da være vært no?

Du var den eneste..eneste..ene for meg!

Prosjektet hennes var han


 


Hun oppfattet han som et offerlam


ville lokke ham og hans indre fram


 


Gå helt ned i hans DNA-program


og fjerne alt hans mudderslam


 


Men hun følte seg plutselig klam


av å grave så dypt i en søledam


 


(Fritt etter diktess av dag evjenth)


 

Liv vs. lek





Du er så redd for å trå over streken

Har ikke tid til å bli med på leken ..

..når du går forbi klatrestativet



Men hva om leken er selve livet?

mandag 8. januar 2007

The beauty around us



And I think to myself..what a wonderful world!

De små ting..



Tok en titt i postkassen min idag , og fant en enorm stor rød konvelutt, posstemplet i utlandet. Jeg kjente en kribling i magen..det kunne jo ikke være fra andre enn fra..den kjære sjarmøren min! Og ganske riktig , der lå det et stort forsinket julekort fra nettopp han. Og jeg som trodde at han hadde glemt meg! Jeg smilte bredt og gikk og smågliste for meg selv resten av dagen .

Og det skal jo ikke mere til!

 "Those little things, they mean so much"