Jeg er skuffet over deg. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke tar kontakt med meg mer? Vi har jo alltid vært close. Nå har vi bodd langt fra hverandre det siste året og jeg er veldig skuffet over hvor lite initiativ du tar til å ta kontakt med meg? Jeg vet du er opptatt med karrieren din og kjæresten din, men.. jeg trodde vi hadde noe mer enn søsken som bare prater et par ganger i året og møtes til jul. Vi pleide å prates nesten hver dag! Vi reiste sammen,trente sammen, kunne ha lange samtaler, gå turer sammen..
Når jeg tenker meg om er det nok jeg som har tatt initiativ til det meste. Fordi jeg alltid har hatt den rollen kanskje. Men betyr det at når jeg ikke tar initiativ så vil jeg ikke høre mer fra deg? Det er sårende. Og det kommer ekstra tydelig fram når vi er så langt borte fra hverandre.. Jeg har kontaktet deg flere ganger det siste året for eksempel, sendt lange brev og smser. Som regel har jeg bare fått korte svar, om at du ikke har tid til å svare.. på alt. Korte svar om at du skal skrive mer senere. Noe som ikke skjer! Jeg har da ikke skrevet så lange avhandlinger til deg. Men når det er lenge siden sist er det da ikke rart det er mye å oppdatere om ihvertfall til sin egen søster. Da sårer det at du ikke tar deg tid til en halvtime eller time av din tid til å svare.
Du er en av de menneskene i verden som vet mest om meg. Du har vært min nærmeste venninne i alle år. Derfor sårer det at du ikke tar kontakt når du er ute i den store verden og lever livet. Det sårer meg å tenke på at hadde jeg ikke kontaktet deg først, så hadde jeg mest sannsynlig ikke hørt noe i det hele tatt.
Jeg vet ikke hva eller hvordan jeg skal forholde meg til deg fremover heller. Skal jeg fortsette å være den som tar kontakt? Skal jeg drite i å kontakte deg, holde en lav profil og se hva som skjer (eller ikke skjer)?
Den fornuftige delen av meg sier at hvis jeg vil holde kontakten med deg må jeg fortsette å ta initiativ. At jeg bare må innse at det er sånn du er, og da er det sånn jeg må være to make it work! En annen del av meg sier fuck it! Jeg gidder ikke kontakte folk (inkludert min søster) som aldri gjør det tilbake. Da får det forholdet vi hadde før bare skli ut og bli et vagt minne. Hvis det er sånn du vil ha det! Uff :-(
Her kjenner jeg meg igjen. I mitt tilfelle så er det nok meg som ikke tar kontakt. Min søster bor i Detroit. Så vi har ikke muligheten til å treffes så ofte. Men jeg er ikke flink med å ringe henne. Har lovet meg selv at eg skal bli flinkere, men det glir alltids ut. Min bror bor i samme by som meg, og vi har også liten kontakt. Tror kansje det har noe å si at de får egen familie og tidspressa innhenter dem også.
SvarSlett