tirsdag 9. juni 2009
Noen mennesker skulle aldri ha fått barn..
Noen mennesker er plaget av så mange personlighetsforstyrrelser eller psykiske problemer at de ikke skulle fått lov til å få barn. Og hva gjør man når man selv er barn av slike? Og man føler at man har fått tredd nedover seg deres problemer i løpet av oppveksten, selv om man overlevde som "normal"? Og hva gjør man når man trenger noen å snakke med, men føler seg helt alene? Hva gjør man når man savner en person, bare et eneste menneske, som elsker deg for den du er og som støtter deg i alt du gjør? Og hvordan kan man elske et annet menneske på en sunn måte, når man er oppvokst uten kjærlighet, uten aksept, uten noen følelse av verdi?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det burde ikke være noen Det burde ikke være noen menneskerett å få barn.
SvarSlettEnig med bamse 1964 Desverre er det mange som aldri skulle fått lov å ha barn. Som ikke gir barna det de trebger og som er en rett å kunne regne med. Jeg vet ikke hva og hvordan en kan klare å ta imot kjærlighet når en ikke har fått det selv, men en kan prøve å GI kjerlighet, og jeg tror at det går an å klare endre seg og begynne å stole på folk nok til å ture åpne seg. Det er er fryktelig vanskelig tema dette. Hilsen Mariee53
SvarSlettDet ER ingen menneskerett å Det ER ingen menneskerett å få barn.
SvarSlettOg der kunne man også tatt opp situasjoner med skilsmisser og kamp om barn,- der ene forelderen kanskje nettopp lider av personlighetsforstyrrelser (det er skremmende mange slike mennesker , nemlig, og det kan like gjerne være moren som faren som har PF) og ikke burde hatt for mye kontakt med barna pga sin manglende evne til empati, pga manipulasjon, sykelig eiendomstrang ang avkommet etc. Det er slike tilfeller der 50-50 deling aldri burde forekomme, og barna aldri i livet burde fordeles til den forstyrrede forelderen. Men det er ikke mulig å bevise motpartens tilstand, og de er usedvanlig flinke til å manipulere i barnefordelingssaker. Dommerne gjennomskuer dem ikke.
SvarSlettBarn ofres, men stadig under ordene "det er til barnets beste"...
Slutt å syte Verden er ikke sånn at mor og far tjener godt,alle er hjemme til middag,drar på hytta,ikke skriker,huset er stort og rent etc...verden består også av andre som ikke er perfekte,narkiser/alkiser,fattige,syke etc,disse får også barn.Sånn er verden,barn kan ikke velge foreldere og slik kommer det alltid til å være.
SvarSlettDet er ikkje noe Det er ikkje noe menneskerettighet å få barn, men eg synest forsatt ikkje at mennesker med psykiske problemer skulle bli hendret frå å få barn di selv ønsker. Eg synest ikkje man måtte ta ein "lisens" for å kunne være foreldre.
SvarSlettDi aller fleste foreldre gjør sitt beste ut i frå di ressursene som du har, ut i frå kim di er, ingen foreldre ønsker med vilje og evne å øydelegge barna sine. Det er trist når det skjer. Det er viktigare å foksuere på behandlingsmetoder, der foreldre med psykiske problemer kan få hjelp til å få det bedre med seg selv og til å bli bedre foreldre.
Kjærlighet Jeg selv er oppvokst i et hjem uten for mye kjærlighet..Men idag har jeg to(snart tre) herlige friske barn som får all den kjærlighet som trenges og mer til:-).Jeg har personlighetsforstyrrelsen borderline. Ja,det er klart at jeg har jobbet meg gjennom mange følelsesmessige problemer pga dette.MEN jeg er veldig klar over hvor viktig det er med kjærlighet i.o.m at jeg selv har betalt min pris UTEN.Derfor unngår jeg de samme valgene som mine foreldre gjorde selv om jeg har diagnosen personlighetsforstyrrelse.For jeg tror alle mennesker har kjærlighet i seg uansett opplevelser,og jeg tror de fleste mennesker har sine erfaringer på godt og vondt som gjør at en tenker og blir "nødt" til å trigge følelsene som evt er kapslet inn spesielt når man får egne barn.Hvis mennesker kanskje prøver å forstå,tilgi og lar være å fordømme andre så ville kanskje verden vært et lettere sted å lykkes med kjærlighet:-)
SvarSlettjaja ikke alle skal kunne fa barn hei jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle denne tittelen,jeg?
SvarSlettjeg har ivertfall svart pa innlegget ditt...ikke alle skulle fa barn.
jeg er vel litt lengre kommet enn du kansje noen gang kommer til og komme,da mener jeg den mentale og intelektuelle begavelsen.
jeg dommer ikke deg for din lille forstaelse men na har jeg vert inne og lest din blogg,noe av det!!!!!
jeg kan ikke noe for det men jeg ma bare uttale meg for din manglende innsikt og forstaelse i det og vere menneske og det og leve her i livet.
som sakt har jeg lest noe av din blogg og det forteller meg hvorfor du har dine sa bastante meninger om ting du ikke i det hele tatt har fullverdig forstaelse og peiling pa.for meg er du et uselvstendig,hjelpelost og lite oppvakt menneske.men jeg dommer ikke deg for det.matte bare svare innlegget ditt.
ha en fortsatt god dag og tenk litt pa hva jeg har skrevet det er ikke ondt ment.
mvh kari nordmann
"...Og hvordan kan man elske "...Og hvordan kan man elske et annet menneske på en sunn måte, når man er oppvokst uten kjærlighet, uten aksept, uten noen følelse av verdi?"
SvarSlettJeg er en mann i midten av 30-årene som vokste opp på den måten.
Og jeg kan godt gi deg svaret.
Mange som har vokst opp på den måten, tar nok traumene med seg videre i livet. Andre har styrken i seg til å kjempe seg ovenpå.
Jeg opplevde aldri kjærlighet, aksept eller verdifølelsen fra mine foreldre.
Nettopp derfor har jeg lært meg å sette pris på "de nære ting" i livet, som kjærlighet, medmenneskelighet og empati.
Har du noengang tenkt den tanken?
Kanskje er det nettopp en som aldri har opplevd kjærligheten, som vet hvor mye den er verdt?
Som aldri har vært i den situasjonen hvor kjærlighet er en selvfølge?
At en tar den for gitt?
Eller plasserer materielle verdier fremfor kjærlighet, fordi man har vokst med trygghet og kjærlighet som en selvfølge?
Det tok meg nok mange år å bli voksen/moden, men jeg vet selv, og har fått bekreftet fra venner, at jeg er både kjærlig og trygg.
Det ER mulig å reise seg fra asken. :)
Så riktig Ditt innlegg sier alt om at du er trygg , sterk og reflektert.
SvarSlettFlott skrevet :-)
En i samme situasjon.... Jeg ønsker deg allt vel:)
SvarSlettHilsen en med vond oppvekst:)
Jeg har hatt en hard Jeg har hatt en hard oppvekst, både barndom og ungdomsstid har blitt ødelagt, det tok lang tid før jeg "fant meg selv".. Men det har jeg gjort i dag, jeg er lykkelig med min samboer og vi prøver nå å få barn. Jeg vet at dette barnet kommer jeg til å elske av hele mitt hjerte og jeg kommer til å gi den en kjempegod oppvekst med kjærlighet, omsorg og læring.. Jeg jobber selv i dag med barn og jeg forguder barn..
SvarSlettDu kan ikke si at enkelte ikke skulle ha hatt barn pga psykiske lidelser, det er helbredelig.. Hva med foreldre som drikker og fester? Hva med foreldre som slår barna sine? Hva med de som slår og som aldri ha vært slått selv?
Det er mye som man ikke helt vet.. Men en ting vet jeg, jeg kommer til å ta vare på barnet slik det skal taes vare på.. Selv om jeg selv har hatt en kjempe tøff oppvekst.....!
Dette synes jeg er rett Dette synes jeg er rett innstilling:-)
SvarSletthei veldig interresangt tema.
SvarSlettjeg mener at de fleste foreldre gjør sitt beste for barna sine.
og kjærlighet er mye viktigere enn de materielle ting.
og det er mye folk ikke vet eller ser som fåregår unger fire vegger.
fasit på en god foreldre finnes vel ikke.
men det er vel ikke alle som burde hatt barn,og da mener jeg at om man ikke kan ta vare på seg selv skal man ikke få barn.
og barn er vi jo en liten del av livet.
barn er jo mennesker,og du skal gi dem alt.
det er ikke den som skal gi deg noe.