Noen mennesker skulle aldri ha fått barn..

Noen mennesker er plaget av så mange personlighetsforstyrrelser eller psykiske problemer at de ikke skulle fått lov til å få barn. Og hva gjør man når man selv er barn av slike? Og man føler at man har fått tredd nedover seg deres problemer i løpet av oppveksten, selv om man overlevde som "normal"?  Og hva gjør man når man trenger noen å snakke med, men føler seg helt alene? Hva gjør man når man savner en person, bare et eneste menneske, som elsker deg for den du er og som støtter deg i alt du gjør? Og hvordan kan man elske et annet menneske på en sunn måte, når man er oppvokst uten kjærlighet, uten aksept, uten noen følelse av verdi?