Etter mange års pause fra bloggingen er jeg tilbake. Jeg våkner først til live når nattemørket senker seg, og har mye å ta for meg i tiden fremover! Jeg er like ulykkelig og håpløst forelsket som jeg var da jeg startet bloggen min i 2006.Jeg er like optimistisk, like drømmende og fylt av den samme tristheten-over verdens urettferdighet, ondskap og kulde. Jeg er bare meg- en liten eller stor jente i verden,som prøver å forklare ting sett fra mitt utsiktspunkt.Jeg bor i det samme slottet, har den samme utsikten fra tårnvinduet mitt,en vakker utsikt over den skjønne mellomblå maihimmelen, som gir meg inspirasjon til mine nattlige skriblerier.Jeg er fortiden innesperret i mitt eget hjem,da jeg snublet og falt i tårntrappa og brakk ankelen. Det gjorde meg trist, men gir meg samtidig tid til å finne tilbake til mitt kosmos, og til å sette ord på tankene og ikke minst følelsene som finnes i meg.
-Kassie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar