Jeg har aldri gått rundt og drømt om å få barn..selv om jeg er kvinne.Jeg er heller overlykkelig jeg ikke har et, når jeg ser småslitne mødre med en skrikerunge på armen i rushen. Men han ønsker seg barn..Han drømmer virkelig om det.. Han prater overengasjert om nevøens siste stunts, ser beundrerende på småtasser han møter på sin vei, og har genrellt en forkjærlighet for barn.. Og nei, ikke på noen ekkel han-er-jo-en-voksen-mann-måte..Han ønsker seg virkelig barn.. Og på en eller annen måte rører det hjertet mitt..
'er kanskje slitsomt å ha små barn, men er man to og har noen kjøreregler på ting så går det som regel greit. Ett par jeg kjenner har det slik at på lørdager står hun opp med barna så han får sove lenge og på søndager så er det omvendt. Går utrolig greit det altså. Men jeg er litt som deg selv da ;-)'
SvarSlett