Sommernatt ved fjorden

Jeger ror Og Oda sitter foran i en pram som de har tatt Jeg står ved vinduet i natt Og en fiol er min trøst,  snart vil sommervinden varsle høst Men lyset er i nord Vær velsignet du som ror Båten glir Nå slipper jeger årene Og strekker seg langt frem Hun tar hans hånd den er hans hjem Hun ler jeg ser at en pram Vender nesa ned så blygt i skam For det som skjer om bord og de feberhete ord Noe skjer Han ligger der med hodet i min søsters mørke fang En svarttrost vekker oss med sang En liten båt glir av sted Mellom natt og dag i fjordens le Ved hvidtsten der vi bor Jeger retter seg og ror Nok en natt er over Lyset kommer brått Min søster er litt trett Et dampskip fløyter Han ror rett mot dette hus Det var alt Og jeg skjelver det er ganske kaldt Men Oda ler mot sin bleke kavaler Båten blir fortøyd, til bryggen nedenfor Mitt vindu, de står opp Han prøver løfte hennes kropp Han elsker alt det hun er Men han skjønner at han er for nær Han kysser hennes hår Solen kommer, og han går