En sommernatt

Husker at jeg la merke til deg. Du var så herlig, hadde det vakreste smilet og lyste opp hele rommet. Det var umulig å ikke legge merke til deg. Jeg satt med noen venner ikke langt fra døra da du kom inn i rommet. Øynene mine etter fulgte deg , kunne ikke slippe deg med blikket. På mirakuløst vis snudde du deg og stirret på meg. Som om du hadde øyne i nakken. Som om du viste at jeg så på deg. Jeg prøvde heller ikke å skjule det. Vi holdt blikket, lenge, leenge ..1-2-3-4-5 -6 ..Det kom noen venner av deg og du forsvant. Jeg vant! Du var den første som snudde deg vekk. Og jeg visste du kom til å komme tilbake. Satt og smilte for meg selv. En drink ble fort til flere.Plutselig kjente jeg en hånd som la seg rundt midjen min.Jeg snudde meg..Og der sto du!Høyreist og vakker, med et blendende smil. Akkurat som forventet. Du så på meg.. Jeg elsket blikket og oppmerksomheten din.Du kommuniserte, uten ord. Jeg fikk en telefon og forsvant.Kjente blikket ditt i nakken. Så deg på dansegulvet med noen venner. Høyreist og i hvit skjorte, som sto i fin kontrast til den sommerbrune huden din, var du ikke vanskelig å få øye på. Jeg snek meg inntil deg, la en hånd på ryggen din. Du snudde deg og omfavnet meg..Øynene dine lyste opp. Glemt var alle venner og alle rundt oss.. Alt jeg ville var å være her, og danse tett inntill deg. Stedet begynte å bli klamt. Du tok hånden min. Sammen ut i friluft.Vi ville bort og vekk fra dette stedet. Hørte noen ropte men brydde oss ikke. Sammen ut i natten, i måneskinnet, ut i vannet.. Do you remember?