Eksen, en tulling?

Trodde aldri dette skulle skje.. Trodde ihvertfall vi kunne ha en grei tone, nå så lenge etter at det ble slutt! Du , vel-integrert med din nye frøken,og har slått deg til ro. Og jeg har slått meg til ro med tanken på at det ikke var oss, og har det fint i min nye singeltilværelse. Selv om det har tatt meg lang tid å komme dit. Noe som har gjort det "lettere" for meg å komme over deg,er at jeg har respektert deg, for valget du har tatt, selv om det var å forlate meg!Jeg forsto det ikke, jeg ville det ikke,og  jeg elsket deg..men jeg respekterte deg for det! I mitt indre tilga jeg deg, og har på ingen måte kjent hat mot deg selv om du forlot meg for en annen. Noe som er ydmykende nok. Men nå.. Når du gjennopptok kontakten med meg, så lenge etter alt, kjente jeg deg ikke igjen! Jeg har alltid beundret deg, både som kjæreste, men også som den personen du er. Men hvor ble det av han? Den tullingen som tok kontakt med meg idag, er ikke i nærheten av den personen jeg kjente! Nå begynner jeg nesten å lure på hva slags syltetøyglass jeg så verden gjennom med når jeg var sammen med deg?Var vi virkelig sammen? Synd å si det, men det er nesten så jeg spør: Hva brukte jeg så mye tid på å komme over deg for?