Å så urettferdig!

Hvorfor er det sånn at noen får og har alt, mens andre har ingenting? Er det virkelig noe som irriterer meg i denne verden så er det urettferdighet! Av alle slag..Der noen mennesker får fordeler og andre ulemper uten å ha gjort noe for å fortjene det. F.eks. folk som blir uskyldige ofre i kriminalitet eller krig,folk som får alvorlige sykdommer uten å ha levd på noen måte som skulle tilsi det, folk som lever et liv som er et levende helvete, som ikke har gjort annet enn å bli født, folk som blir dømt på grunn av noe noe de ikke kan styre selv (utseendet og kjønn) og folk som ser ut til å bli rammet av et lass av ulykker og laster. Det er ganske deprimerende , men verden er utrolig urettferdig! Går ikke ann å komme fra.. The winner takes it all, the loser standing small, beside the victory, that's her destiny. (synger ABBA) Og de har så rett.. Men for at jeg ikke skal bli for deppet over akkurat dette, at verden er så urettferdig, så må jeg overbevise meg selv om at det er en grunn til at den er der. Og at det finnes noe positivt i urettferdighet. Og når jeg tenker meg om..så kan vel urettferdighet få oss til å sette pris på det vi har, når vi sammenligner oss med uheldige skjebner. Noen av oss må lide for at andre skal ha det bra.. For vi hadde ikke følt oss bra,hadde det ikke vært for at andre hadde det dårlig? Kanskje ikke akkurat positivt, men det "makes sense" på en måte, som jeg ikke kan forklare, men som gir meg ro i min fortvilte sjel (for ikveld.)