mandag 6. november 2006

Kulde, forkjølelse, vinter og snø..



Brr..Den kalde årstiden er virkelig kommet. Og den kommer like overraskende på hvert år! Du må rote fram de gamle jakkene, hvis du ikke har fått kjøpt deg nye, stappe ullsokker i skoene ++ for å holde deg varm. Nå er det ikke vinter helt enda, men det er kaldt nok til at det kunne vært det! Jeg liker årstider og forandring , og er en av de (få?) som synes at vinteren er koselig! Det eneste minuset er når man fryser!Når jeg går rundt og hutrer misliker jeg vinteren. Men det er jo egentlig min egen feil, jeg må kle meg godt! Jeg går imidlertid i den samme fella hvert år og blir forkjølet. Jeg overvurderer temperaturene og tenker, det er ikke SÅ kaldt. Jeg trenger ikke votter, jeg må ikke bruke ullsokker i skoene, jeg kan fortsatt bruke tynne gensere, jeg må ikke ha tjukk jakke osv. Men etter å ha stått en halvtimes tid ute og halvveis fryst av meg det ene og det andre, da tenker jeg.. Jo jeg burde virkelig tatt på meg alt det likevel!

Du lærer aldri Kassandra!

Og nå er jeg forkjølet, igjen :P

Puppeguri



 Hvorfor tar du bilder av puppene dine og legger de ut på nettet? Greit nok at du har det litt gøy på fylla, men  du legger dem ut dagen etterpå i edru tilstand på din egen nettside.. Joda du tok silikon i puppene og er så fornøyd,og det er lov. Og for min del må du gjøre puppene dine til levebrød! Men jeg synes det er lavmål.. Trodde du hadde mer å bidra med!

Alle har pupper, og hvis du tror at vi andre jentene misunner deg så tar du feil Du må gjerne si..folk snakker om meg fordi de er sjalu. Men det er ikke tilfelle! Finnes ikke sjalu. Dessverre.. Vi synes bare det er trist at du har blitt som du har blitt.

Jeg liker å feste , flørte og føle meg sexy..akkurat som deg! Det er bare det at, jeg behøver ikke flashe puppene og gå med den dypeste utringningen for å føle meg sexy.Jeg behøver ikke legge ut puppene mine på nettet for å være fornøyd med dem. Puppene er ikke alt jeg har. De er bare en del av meg.

For deg kan det virke som de er alt! Hvem er du egentlig bak puppene dine? Guttene liker deg pga de 2 silikonfylte protestene du presset inn for en stund tilbake. Du markedsfører deg og alt du er gjennom dem! Føles det virkelig bra? Når du får ny type.. Hvem vier han mest oppmerksomhet..deg eller puppene? Jeg synes egentlig synd på deg " Lena"

Du hadde så mange drømmer når du var mindre. Hvor har det blitt av dem? Hvorfor vil du være en "stupid girl"?


Tomhet



Har du noen gang våknet og følt deg helt tom? Helt tømt for følelser og motivasjon til å gjøre noe..At du bare vandrer rundt og er til. Sånn hadde jeg det da jeg våknet idag. Er ikke ofte jeg har det slik, men følelsen var ekkel. Hvis jeg begynner å grave dypt er det masse jeg vil gjøre, men det kjentes bare veldig langt borte idag.

Venner



Hva gjør deg aller mest lykkelig? Og når  føler du deg aller mest levende? Hos meg er svaret venner og andre mennesker. Ingenting gjør meg så lykkelig som å være sammen med mennesker jeg trives sammen med, som deler samme interesser og er på bølgelengde.De er verdt sin vekt i gull og vel så det! Minnene du har sammen med dem gjør vennskapet sterkere og kan lagres i hjertet ditt for alltid!

onsdag 25. oktober 2006

Bekjennelser



 Jeg har noen ting som plager meg, som tar nattesøvnen fra meg som jeg gjerne vil dele. Jeg lever i et "helvete" for tiden.  Jeg sover ikke godt om natten, jeg har det ikke godt om dagen.Jeg orker ikke se meg i speilet. jeg orker ikke face meg og det jeg driver med!

Og oppi denne personlige krisen, må jeg såre menneskene rundt meg, som bryr seg om meg,og tenker på meg, fordi jeg ikke orker dem akkurat nå! De krever sitt, og ja de betyr så mye for meg! Men hvordan kan jeg være i stand til å gi dem noe??Når jeg ikke er i stand til å takle eller gi noe til meg selv akkurat nå??

Verdens vakreste fyr på alle måter (kaller han sjarmøren) er visst klar for å ta et nytt step med meg! Og jeg vil virkelig virkelig ha han! ..Men det passer bare så forferdelig dårlig akkurat nå! Jeg setter pris på at han liker meg, men jeg klarer ikkeleve med meg selv sånn jeg har det nå, og da vil ihvertfall ikke han være i stand til det heller!

Og dere kan jo tenke dere selv hvordan det vil gå når jeg fra før har ting jeg sliter med, og så må sette vennskap på prøve, pluss gi avkall på verdens beste fyr...

Men hva kan jeg gjøre??? Jeg har kommet meg inn i dette avlukket på egen hånd og bør være i stand til å komme meg ut på egen hånd!

Men akkurat nå er jeg motløs, rådløs og får ikke sove..

Jeg har vondt i magen, er sint på meg selv, skuffet over meg selv, og ulykkelig forelsket i en fyr jeg ikke kan få!

Men mest av alt er jeg sint på meg selv..På at jeg ikke lever slik jeg kunne ønske jeg levde, og gjør de tingene jeg virkelig vil gjøre.. På at jeg ikke setter pris på de tingene jeg har, men kun sutrer og syter..

Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor slekt, venner og ikke minst min kjære kjære sjarmør. Herregud du skulle visst hvor vondt det er for meg å tenke på at jeg må såre deg! Du er det første jeg tenker på når jeg står opp, og det siste jeg tenker på før jeg legger meg, og ellers befinner du deg der stort sett hele tiden. Og jeg må fortelle deg det snart, vet bare ikke hvordan og når! Og jeg orker ikke tanken på hvordan du vil reagere.. Men det vil ikke bli noe koselig syn uansett!

Unnskyld for at jeg kommer til å såre deg! Unnskyld for at jeg traff deg! Unnskyld for at jeg har gitt deg falske forhåpninger! Unnskyld for at jeg liker deg! Unnskyld for at jeg ikke er den jenta du drømmer om at jeg er!

Unnskyld Gud og verden for at jeg fucker opp meg selv, når jeg har fått et så bra utgangspunkt! Unnskyld for at jeg ikke kjemper for det gode! Unnskyld for at jeg er så egoistisk! Unnskyld for at jeg ikke er en person til etterfølgelse akkurat nå!

Unnskyld til venner og tidligere venner for at jeg er en så dårlig venn! Unnskyld bestemor for at jeg er så korttenkt at jeg aldri besøker deg!Unnskyld mamma og pappa for at jeg ikke lever opp til den datteren dere ønsket dere hadde! Unnskyld kjære søster for at jeg ikke er det forbildet som jeg burde vært!

Unnskyld kjære bloggere, for at jeg syter og klager så mye for tiden, og for at jeg stjal av deres tid med dette innlegget!





Kjærligheten..så vakker!


"Jeg har ingenting, men jeg har alt når jeg har deg!"

Hvorfor meg?


Kjære nydelige skapning! Jeg skjønner ikke hva du vil med meg? Du er så nydelig, på alle måter! Du har den fineste personligheten. Så omtenksom, så åpen, så god, så snill, så trofast, så vis, så givende, så positiv, så modig, så villig.. Du er samtidig et nydelig menneske.Jeg beundrer alt ved deg! Hva vil du med meg?

mandag 23. oktober 2006

Den voldsomme frykten



Jeg sliter med en frykt tror jeg. En frykt for det ukjente. Jeg vet det er vanlig for mennesker å frykte nye ting! Det er nedlagt i genene våre, for å redde livet vårt. Men tror jeg har en sterkere frykt enn andre på det området. Jeg er redd for å se realiteten i øyene noen ganger. Prøver å flykte fra den,og gjemme meg.Jeg er redd for fremtiden og hva den vil bringe. Jeg er redd for å mislykkes..

Frykten blir sterk noen ganger og da stikker jeg hodet ned i sanden for en stund til jeg føler meg bedre. Utrolig tåpelig! Og jeg vil selvfølgelig ikke ha det sånn :-(

Jeg skammer meg for det, og noen ganger skammer jeg meg over å være meg. Men jeg er overhodet ikke en hjelpeløs stakkar. Jeg er ansvarlig for alt jeg gjør, så jeg er også ansvarlig for å rydde opp i problemer som dette. Bare synd jeg ikke fikk satt ordentlig ord på det før nå! Når man åpner seg på denne måten er det utrolig hvor mye som kommer ut. Og det er så DEILIG!Så utrolig deilig. Samtidig som det er litt sårt og trist.. Og det dukker opp ting man egentlig går rundt og tenker på, men som man ikke SER før man kan se på selv objektivt, som gjennom denne teksten!

Så hva kan jeg gjøre?  Kanskje kan jeg skrive ut frykten hver gang den kommer? Jeg kjenner jo en lettelse ved å skrive ut tanker og følelser, og kanskje det da går opp for meg hva det EGENTLIGE problemet  frykten/de negative følelsene er og det vil da bli lettere for meg å finne en løsning? "Face the fears" er et uttrykk jeg har hørt. Og det er nok noe i det. Først ved å møte frykten kan man overvinne den?Det høres ihvertfall mye bedre ut enn å stikke hodet i sanden. Så jeg er villig til å gjøre et forsøk!

torsdag 19. oktober 2006

Tiden er min



Tok halve dagen fri fra jobben for å gjøre ferdig dette selv-prosjektet. Så her er jeg og nå går jeg igang.Resten av dagen er satt av til dette. Så nå gjenstår det å se om jeg har selvdisiplin nok til å kjøre løpet ut!

En spesiell periode



Befinner meg akkurat nå i en litt spesiell periode i livet mitt. Dere som tilfeldigvis dumper innom bloggen min har nok skjønt det. Holder på med en slags innvendig oppvask, lete litt i dypet av meg selv for å finne ut hvilken vei jeg skal velge videre i livet mitt.Og for å få frem fortrengte følelser som gnager på meg. Bruker bloggen til å skrive ned ting som dukker opp underveis.La dere inspirere, eller bare tro at jeg er gæren ;)