
Jeg har ikke flørtet eller datet på over et år! Det er skrekkelig lenge når jeg tenker på det! Jeg har ikke vært ute på det markedet på så lenge, jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre der ute lenger;-) Men la meg forklare meg da, jeg møtte han med stor H for 4 år siden. Vi flørtet i over et halvt år før vi ble sammen. Jeg trodde han var mannen i mitt liv! Jeg følte meg som den lykkeligste i verden! Til han gjorde det slutt i august 2008, fordi han falt for en usedvanlig vakker jente.... Han knuste meg i 100.000 biter. Og sårene etter han har liksom aldri villet gro, så jeg lukket meg inne for å hele mitt knuste hjertet. Ja jeg er redd for å bli knust igjen. Ja jeg er redd for å savne og tenke på han hvis jeg drar ut med andre gutter. Ja jeg er redd for å få forelskelsesfølelser igjen, fordi jeg vet hvor fort de kan få meg til å føle meg hjelpeløs, usikker og dum, når de plutselig ikke lenger blir gjengjeldt. Men 1 år i isolasjon fra menn og flørting bør vel være nok? Hva sier dere- bør jeg ta på meg finstasen, spasere ned slottstrappa, og starte vandringen gjennom den store skumle verden der ute på jakt etter en ny drømmeprins?